Facebook har inntekter på rundt to milliarder i Norge, men de skatter ikke her.  Inntektene går til Irland, overskuddet ender opp på Cayman Island og arbeidet gjøres i India.

Den nordamerikanske delen av Facebook er registrert i skatteparadiset Delaware. Inntektene fra resten av verden, som utgjør over 60 % av omsetningen, registreres og skattes utenfor Nord-Amerika.

For aktiviteten i Europa har Facebook valgt Irland. Der er skatten lav, og det er mulig å forhandle seg frem til gunstige avtaler. Bedrifter skatter bare av overskuddet. Men for å unngå det, så tar de en «Double Irish». Det er ikke en drink, men en metode for å flytte pengene ut av EU til et sted der skatten er null. Metoden er leie av lisenser. Facebook Irland betaler store summer til Facebook Cayman Islands for bruk av lisenser. Av en omsetning på 50 milliarder kroner betalte de knappe 5 millioner i skatt i Irland.

Tøv og alvor

Facebook har skapt et samfunn der vi kan holde kontakt med venner, få nye venner eller diskutere til man blir uvenner. Det er så mangt og en kan bruke FB til det meste. For eksempel å stille et viktig spørsmål: Jeg drar på puben, er det noen som blir med?

Eller en kan velge side i et pågående samlivsbrudd. Der de impliserte har blokkert hverandre og legger statuser med engasjerende innhold. Eller man kan være dåren som lever ut sitt ego og publisere bilder av seg selv. Hverdagsmennesket kan fortelle om sin middag og skrytepaven om sitt liv.

Men en kan ikke drive et samfunn uten inntekter, noe må en ha for å holde hjulene i gang. Facebook lever av annonser og har utviklet et vinnende konsept. De har 3 millioner kunder i Norge og kan tilby markedsføring direkte mot målgrupper. Det kan være bosted, kjønn, alder og interesser. Da treffer en presist i motsetning til annonsering i en avis. Kostnadene er lavere og treffprosenten høyere. En kan gå inn og forlenge eller utvide etterhvert som en ser utviklingen.

Siden alt foregår elektronisk, så behøver ikke Facebook å ha et kontor i Norge. Her er lønningene høye og arbeidsdagene korte. Mye av arbeidet blir utført i India.

Facebook spiser opp markedet til de tradisjonelle kanalene. Dagspressen og TV har kommet inn i en nedadgående spiral og det er få lyspunkter. De blir utkonkurrert i annonsemarkedet.

Hva sier så Konkurransetilsynet?

Konkurransedirektør Lars Sørgard har tidligere uttalt til Dagens Næringsliv at «Forskjeller i hva selskaper betaler i skatt kan isolert sett føre til konkurransevridninger.» Han mener selskaper som betaler lite skatt vil ha en konkurransefordel, og kan ekspandere i markedet på bekostning av de selskapene som har en stor skattebyrde.

– Det vil i så fall føre til en forskyvning i markedsandeler, og ikke bidra til å fremme de mest effektive selskapene. Dersom skattegrunnlaget for et selskap ikke er riktig og man dermed skaffer seg økte markedsandeler på feilaktig grunnlag, vil det fort kunne være konkurransevridende og dermed uheldig for samfunnet, sa Sørgard til DN – 16 februar 2016.

Men disse utfordringene med de multinasjonale gigantselskapene overvelder små lands myndigheter.

– Vi har et konkurransetilsyn i EU som mer effektivt kan gå inn i praksisen til multinasjonale selskaper som opererer i flere europeiske land. EU har blant annet varslet gigantbot mot Google også for forretningspraksis som dette selskapet har i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Turøy i Konkurransetilsynet til Resett.

Facebook omsetter for rundt to milliarder i Norge, men betaler under en halv million i skatt. Det er enorme summer som derfor «unndras beskatning» her i landet. Kanskje sosiale medier ikke er så sosialt likevel?

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]