FILE - In this Jan. 28, 2014 file image taken from video former Bosnian Serb military chief Gen. Ratko Mladic smiles during his appearance at the Yugoslav war crimes tribunal in the Hague, Netherlands. United Nations judges have rejected a defense motion to postpone the verdicts in the long-running genocide and war crimes trial of former Bosnian Serb military chief Ratko Mladic. Defense lawyers had argued that the judgment, scheduled to be delivered by an international criminal tribunal on Nov. 22, 2017 should be delayed so Mladic could be examined by Serbian doctors. (ICTY via AP, File)

– Kunngjøringen av dommen i denne saken skal finne sted onsdag 22. november klokken 10, het det i en uttalelse fra den FN-oppnevnte internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag (ICTY) for en måned siden.

Den 74 år gamle tidligere bosnisk-serbisk hærsjefen må dømmes til livstid for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia, var påtalemyndighetens påstand da den ble lagt fram i desember i fjor.

Verste etter andre verdenskrig

Han gikk under kallenavnet «slakteren fra Bosnia». Anslagsvis 8.000 muslimske gutter og menn ble massakrert av serbiske soldater i Srebrenica mellom 11. og 19. juli 1995. Dette er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig.

Både ICTY og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

Mladic var den kanskje mest kjente militærlederen under den jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevics styre. Mladic ble filmet da han var i gang med forberedelser til det som skulle bli massakren på de 8.000 muslimene.

Serbisk nasjonalisme

Milosevic sendte Mladic til Kroatia i 1991 for å slå ned på uavhengighetsbevegelsen. Han ledet den jugoslaviske hærens bombeangrep mot havnebyen Dubrovnik og ble senere stasjonert i Sarajevo. Mladic ledet beleiringen da hæren beskjøt sivilbefolkningen i den bosniske hovedstaden. Sarajevo var beleiret i 44 måneder. Minst 10.000 av byens innbyggere ble drept.

Senere ble Mladic utpekt av den bosnisk-serbiske presidenten Radovan Karadzic i 1992 til å lede kampen for et serbisk Bosnia. De to ble symbolet på den serbiske kampanjen for etnisk rensing av kroater og bosniske muslimer. Mladic ble beskrevet som en hensynsløs hærleder motivert av serbisk nasjonalisme.

– Mektig

– Han var stort sett allmektig på den militære siden. I Bosnia var det i prinsippet ingen som gjorde noe uten at Mladic hadde godkjent det, sier Bo Pellnäs, som er sikkerhetspolitisk kommentator og som var svensk FN-utsending til Balkan på begynnelsen av 1990-tallet.

Pellnäs opplyser at han møtte Mladic flere ganger i ulike forhandlingssituasjoner. Han husker en hærleder som ble stadig vanskeligere.

– Folk som er i krig i flere år blir veldig psykisk påvirket. Det er ikke det at jeg tror at Mladic tok til seg grusomhetene, men han levde under mye stress og var i nedadgående kurve fra jeg møtte ham første gang til den siste gangen, sier Pellnäs.

Mladic var på rømmen i 16 år inntil han i mai 2011 etter et anonymt tips ble pågrepet i den serbiske byen Lazarevo, om lag 80 kilometer nord for Beograd. Der bodde han på sin kusines gård, under et annet navn. Han ble sendt til Haag, der han en måned senere for første gang ble framstilt for krigsforbryterdomstolen.

– Dette er avskyelige anklager. Jeg har aldri hørt slike monsteraktige ord, sa Mladic, og argumenterte med at han simpelthen hadde forsvart sitt folk og sitt land.

NTB-AP-TT

(©NTB)