Oslo 20161124. Mulla Krekar ble i Oslo tingrett torsdag framstilt for varetektsfengsling på grunn av fare for at han vil unndra seg rettsforfølgelse i Italia. På bildet Mulla Krekar (t.v) og hans advokat Brynjar Meling. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Mulla Krekar, eller Najumuddin Faraj Ahmad, som han egentlig heter, har lenge vært uønsket i Norge. Til tross for at begge regjeringspartiene ønsker å utvise ham, er han fremdeles i Norge.  Men hva er grunnen til regjeringens manglende politiske handlekraften til å kaste ut denne uønskede utenlandske statsborgeren Mulla Krekar av Norge.
Bakgrunnen for at Krekar ikke er sendt hjem er at Krekars advokater med Brynjar Meling i spissen bruker «Menneskerettighetsloven» som brekkstang for å hindre at han utvises til sitt hjemland; Irak.

På Wikipedia omtales loven slik: «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) er en norsk lov som skal styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett, jf lovens § 1. Loven representerer en gjennomføring av Grunnloven § 110c som ble tilføyd ved Stortingets grunnlovsvedtak av 15. juni 1994. Loven innebærer at fem konvensjoner fra Europarådet og FN som er ratifisert av Norge, også gjelder som norsk lov.

Norsk lov skal med andre ord være underordnet internasjonale konvensjoner. Dette innebærer at Stortinget overlater sin lovgivningsmyndighet til andre. For Demokratene i Norge er det et grunnleggende prinsipp at Norge skal styres fra Norge.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er en av konvensjonene som Menneskerettighetsloven gir rang foran norsk lov. Denne konvensjonen tolkes av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.  Dette betyr i realiteten at domstolen tolker konvensjonen så vidt at den overtar lovgivningsmyndighet fra det norske Stortinget. En slik overføring av makt til organer som ikke er valgt av Det norske folk, er uakseptabel for Demokratene i Norge.

Menneskerettigheter er viktig. Men hensynet til menneskerettighetene ivaretas ikke på en god måte ved å flytte avgjørelser fra et organ som det norske folk KAN påvirke sammensetningen av, dvs. Stortinget, til organer eller domstoler som folket IKKE kan påvirke sammensetningen av. En slik overføring av makt er tvert imot udemokratisk og derfor uakseptabel.

Vi bør omgjøre Menneskerettighetsloven slik at den delen av disse konvensjonene som vi ønsker å slutte oss til, blir tatt direkte inn i Norges lover eller gitt autorisasjon som forskrifter fra regjeringen. Når det gjelder tolkningen av den reviderte Menneskerettighetsloven så skal norske domstoler ha det fulle ansvaret for dette.

Det hevdes stadig at Norge ikke kan utlevere Krekar til Irak fordi han der kan risikere dødsstraff. Det er en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som fastslår at dette ikke er tillatt. Når Menneskerettighetsloven er endret vil denne dommen ikke lenger være bindende for Norge.

Demokratene i Norge vil ikke gå inn for at Norge innfører dødsstraff.  Krekar er anklaget for uhyre alvorlige forbrytelser i Irak, og vi ser ingen grunn til at Norge skal være et fristed for krigsforbrytere. Om Stortinget nå  gjør de nødvendige lovendringer er det ikke noe i veien for at Krekar sendes ut av Norge – og hjem til nord Irak der han hører hjemme