Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted er som kirken forøvrig lammet og forblindet, er inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest hans kronikk på NRK Ytring: En skam å være norsk.
Kirken ikke forstår sitt ansvar for å ivareta det norske folks kristne kulturarv. Gjennom kirkens deltakelse og uhemmede støtte til godhetsapostlene ses ikke viktigheten i ivaretakelse av vårt folk og vår kulturarv. Ved å heie fram islamske verdier som undergraver vårt lands kristne verdiforankring, vil kirken i stadig større grad befinne seg på kollisjonskurs med folkemeningen. Dette fordi jeg fortsatt tror at det norske folk vil innse at islam og kristendom ikke kan eksistere sammen, i en multikulturell kontekst. Islam som ideologi/religion hverken vil eller evner å leve i sameksistens med kristne verdier. Å hevde noe annet vil være totalt historieløst.
Er vi i ferd med å miste det grunnleggende i vår egen kultur,de kristne og åndelige verdiene?
Kirken har gjennom ulike uttalelser, vist seg i liten grad i stand til å kommunisere det jeg tror det norske folk ønsker å høre, nemlig å bevare våre kristne grunnverdier. Når skal kirken som representant for kristenheten i Norge bli i stand til å kommunisere det norske folks behov for å bevare disse verdiene, og ikke framstå så ukritisk godhetselskende og politisk korrekte?
Biskop emeritus Tor B. Jørgensen kom med en interessant kommentar i Vårt Land i sommer, han sa: «Jeg tror innvandringsspørsmålet vil bli et av de mest brennbare stridstemaene i kirken i årene som kommer, det vil være tabu å være innvandringskritisk i mange kirkelige miljøer». Er dette da slik å forstå at kirken helst vil legge lokk på debatten?
Kirkerådet er forøvrig av den mening at våre forpliktelser overfor flyktninger er viktigere enn forbruk og livsstil. Men hvor går da smertegrensen, og innebærer det å ofre noe av «vår livsstil» at vi skal gå på kompromiss med våre kristne kulturverdier?
Kirkerådet er også skeptisk til sanksjoner mot innvandrere som ikke jobber eller deltar aktivt i samfunnet. Forøvrig et av temaene som drøftes i Brochmann II-utvalget. Der professor Grete Brochmann, som ledet utvalget, tydeliggjør at det bør stilles hardere krav til innvandrere. Kirkerådet stiller seg kritisk til bruken av sanksjoner. De sier: «Når det gjelder aktivitetskrav som allerede ligger i en rekke velferdsytelser, bør de innrettes på en slik måte at de motiverer til innsats». Hvordan tenker kirkerådet at denne motivasjonen skal fremvises? Er de virkelig så naive eller kunnskapsløse at de ikke har fått med seg det som skjer overalt i Europa?
Er det slik at kirken er politisk korrekt, radikal og ”venstrevridd”?
Er det ikke slik at Den norske kirke også skal være et viktig symbol for nasjonal identitet? Er det slik at kirken og det øvrige menighets-Norge ivaretar denne identiteten ved ikke å heise flagg overfor faren for en fremtidig islamsk dominans både kulturelt og verdimessig?
Jeg må si det undrer meg at kirken ikke vil være med på å sette ned foten overfor faren for islamsk dominans. Dette med tanke på at den islamske befolkningen om få år vil utgjøre en betydelig del av den norske befolkningen. Det vi ser er at muslimer vet å markere seg i samfunnet. Et godt eksempel er det vi ser eksempelvis i Paris og London der muslimer okkuperer det offentlige rom med sin fredagsbønn. Ja, men slik er ikke vi, vi går stille i dørene. Helst med lua i hånda. Og hvorfor gjør vi det. Jo, vi har i flere generasjoner blitt preget av at kristendom er forsøkt utrensket av det norske samfunnet. Marxist-sosialismen og ateismen har rådet grunnen. Det er greit at de kristne holder på med sitt, bare det forgår i det skjulte. Og hvor er den samme religionsfiendtlige elite når det gjelder muslimer? Nei, ikke vet jeg.
Det at vi tillater et umenneskelig og totalitært regime som Saudi-Arabia, med sin Wahhabisme, å bygge moskeer og la sine indoktrinerte imamer preke sitt budskap i vårt samfunn, sier det meste om den politiske eliten som må være totalt kunnskapsløse. Tenk i 2017 å ikke skjønne og forstå islams sanne ansikt. Hvor kunnskapsløs er det mulig å bli? Har lest i skriften et sted noe om at de ble overgitt til et sinn som ikke duger. Om dette kan brukes overfor kirken eller det politiske etablissement vet jeg ikke, men tanken har streifet meg. Jeg sier bare våkn opp både som folk og kristenhet før det er for sent. Det holder ikke lenger å gå rundt med bøyd nakke og tillate at islam som ideologi skal ta styringen. Hvor er kirken, hvor er ansvarligheten, og har ikke kirken og menighets-Norge et ansvar for å ivareta egne medlemmer og deres verdigrunnlag?
Dersom kirkens linje hadde vunnet frem, med fri innvandring, og det ikke var noen grenser for hvor mange vi kan hjelpe, så er det klart at det hadde vært med å ødelegge velferdssamfunnet fordi det ikke er bærekraftig. Disse siste ordene er ikke mine, men ble uttalt av Sylvi Listhaug til avisen Nordlys. Jeg kunne ikke vært mer enig.
Det foregår en debatt om innvandringsspørsmål også i kirken og blant kirkens medlemmer. Min oppfordring til kirkens medlemmer og menighets-Norge er å ta ansvar. Ikke la oss godta at kirken og/eller det politiske etablissementet, uimotsagt får fremstå med sine politisk korrekte, naive og virkelighetsfjerne synspunkter.