Et folkemord til ettertanke – for oss

Minnestein over ofrene etter Srebrenica-massakren. Foto: REUTERS/ Danilo Krstanovic (BOSNIA AND HERZEGOVINA)

Den bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladic er dømt til livsvarig fengsel av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Hovedanklagen gjaldt folkemord mot om lag 8000 gutter og menn i juli 1995 i det som er kjent som «Srebrenica-massakren». Srebrenica ligger øst i Bosnia, og ble liggende som en isolert enklave hvor den bosnjakiske befolkningen i området samlet seg i 1992 da den etniske rensningen begynte.

Bosnia var en republikk i Jugoslavia, som betyr «sørslavernes land». Men blant disse sørslaverne fantes det ytterligere inndelinger i det som vekselsvis har blitt kalt folkegrupper, etniske grupper, religiøse samfunn eller nasjoner. Slovenere, kroater, serbere, montenegrinere, muslimer (bosnjaker) og makedonere var de største av disse. Andre folkeslag i Jugoslavia, som albanerne, regnes ikke som slavere.

På 1800-tallet var det noen intellektuelle som drømte som å opprette et stort land for alle sørslavere. For inntil da hadde dette området, som gjerne kalles Vest-Balkan, vært delt mellom det Ottomanske og det Habsburgske riket. Mens disse eksterne maktene styrte, var det en rimelig grad av fred og ro de ulike folkegruppene imellom, men når de skulle styre seg selv, oppsto det uenigheter – ja, konflikt.

Quislinger og partisaner

Under andre verdenskrig allierte noen seg med tyske og italienske okkupasjonsmakter, mens andre drev motstandskamp. Kroater og muslimer drepte serbere og vise versa. Etter krigen gjennomførte seierherrene noen umiddelbare utrenskninger av de som hadde samarbeidet med tyskerne, og deretter ble uenigheter og splittelser lagt lokk på. Sikkerhetstjenesten fulgte spesielt godt med på det som skjedde i de religiøse institusjonene. For det som skilte den ene folkegruppen fra den andre, var i hovedsak religion. Serberne var ortodokse, kroatene og slovenerne var katolikker, og bosnjakene var muslimer.

Borgerkrigene som brøt ut i Jugoslavia fra 1991 kan ikke forstås uten dette historiske bakteppet. Selv om den sosialistiske føderasjonen under ledelse av Josip Broz (Tito) slo ned på all separatistvirksomhet og forsøkte å sekularisere landet mest mulig og skape en sterkere jugoslavisk identitet, lyktes det ikke helt. Den historiske kontinuiteten og den sosialiseringen som skjedde i familiene, var for sterk til å bli utradert av statens forsøk på å omskrive historien og fokusere på det som var felles. For serberne var det en underliggende mistro til områdets muslimer, for de var ansett som etterkommere etter folk som hadde «løpt fiendens ærend», det vil si at de hadde konvertert til islam når de ottomanske erobrerne kom fra 1300-tallet og frem.

Stor-Serbia eller oppdeling

Serberne var den største folkegruppen i Jugoslavia. Dersom føderasjonen hadde bestått, ville de også ha vært sterke i det stemmeseddeldemokratiet som lå i støpeskjeen. Men ikke alle republikkene ville være med i det de mente ville bli et «Stor-Serbia». Slovenia var den første til å ønske løsrivelse, og det gikk nokså smertefritt – ikke minst fordi mer enn 90 % av befolkningen var slovenere. For Kroatia ble det vanskeligere, for der bodde det en betydelig andel serbere. Det brøt ut krig, og serberne i Kroatia kjempet frem sitt eget territorium, som de klarte å holde til 1995. Da ble de drevet ut med makt av de kroatiske styrkene.

Til Bosnia kom krigen i 1992. Bosnia var som et Jugoslavia i miniatyr. Bosnjakene utgjorde 43 % av befolkningen, serberne 34 % og kroatene 17 %. I en folkeavstemning som serberne i landet boikottet, ble det vedtatt å løsrive seg fra Jugoslavia. Bosnisk-serbiske ledere erklærte samtidig opprettelsen av en egen serbisk republikk, løsrevet fra Bosnia. Men for å oppnå dette, måtte de fordrive en stor mengde ikke-serbiske innbyggere fra de områdene som de anså som rettmessige sine – serbiske. Srebrenica ble liggende innenfor de territoriene serberne erklærte som sine.

Det var stygge scener, massakrer, voldtekter og opprettelse av konsentrasjonsleirer hos alle de tre etniske hovedgruppene i det som ble en treveis krig, dels serbere mot bosnjaker og kroater, og dels kroater mot bosnjaker. For også kroatene ville etter hvert løsrive seg. Men serberne var de militært sterkeste og utførte mest aktiv aggresjon.

I de tre årene fra 1992 til sommeren 1995 hadde det foregått mye krigføring rundt Srebrenica-enklaven. De bosnjakiske militære styrkene drev også raid ut av enklaven og inn mot serbiske landsbyer. Fiendskapet hadde økt. For mange utenforstående fremsto fremrykningen og den regelrette massakren og massehenrettelsen som serbiske hærstyrker og politienheter gjennomførte mot de muslimske mennene i juli 1995 som en form for «galskap». Det var uforståelig at slikt kunne skje i Europa. Men lokalt var man nok mye mer forutseende. De muslimske mennene satte til fots på en 100 km marsj gjennom skogen for å komme seg til områder kontrollert av egne styrker da det militære forsvaret av enklaven viste seg nytteløs. Det kunne ikke falle dem inn å overgi seg. De hadde nok en anelse om hvilken skjebne som ventet dem.

Hatet som alltid ulmer

Og det sier litt om hvordan hat kan oppstå mellom grupper av mennesker. For alle disse menneskene i Bosnia og alle de som var innblandet i Srebrenica – både de som slaktet og de som var ofre – snakket det samme språket, så helt like ut (genetisk er de ikke til å skille fra hverandre), kledte seg stort sett likt og var på den tiden også svært lite religiøse. Religionen var i hovedsak en identitetsmarkør, en del av kulturell utfoldelse. Men likevel var de hverandres «de andre». Og avhengig av hvilken del av historien de selektivt valgte å fokusere på, kunne de finne tilfeller hvor deres gruppe hadde vært offeret. Og nettopp som offer, var man i sin rett til å ta hevn.

Jugoslavia var for utenforstående et felles land og ett folk. Og graden av giftemål over de etniske skillene var til dels stor, spesielt i byene. Men man smeltet på ingen måte sammen. De separate identitetene oppsto i løpet av historiske prosesser som gikk helt tilbake til Romerrikets deling i en vestre og østre del, og deretter kom den muslimske og tyrkiske faktor inn. Og de identitetene som satte sine avtrykk på disse sørslaverne vedvarte generasjon etter generasjon i hundrevis av år. I 1992 eksploderte det, og det mest systematiske og kalkulerte forsøket på å utslette en brysom «nabo» kom i juli 1995 – under ledelse av Ratko Mladic.

Den sommeren var jeg en ung løytnant i det norske forsvaret, som etter endte siviløkonomstudier ved NHH hadde reist til i Bosnia som den norske kontingentsjefens assistent. Fjorten dager etter jeg ankom, kom de første kvinnene og barna fra Srebrenica med buss til leiren vår i Tuzla, som lå nettopp disse hundre kilometerne lengre nord. Det kom aldri noen menn etter dem. Mennene ble henrettet.

Den erfaringen ble en skjellsettende opplevelse, som nok har preget mitt syn på menneskenaturen og hvilken tynn ferniss sivilisasjon og moral kan være. Jeg har bodd i og fulgt Bosnia jevnlig helt siden 1995 og frem til nå, og det er knapt noen tegn til forsoning der fortsatt.

Som en serber en gang sa til meg, lenge etter at krigen var over: «Du vet det, at vi liker egentlig ikke hverandre.»

Det er blant annet min egen erfaring i Bosnia som gjør at jeg advarer mot for stor optimisme rundt fremtiden til det multietniske, multireligiøse, multinasjonale, multikulturelle Norge. Det har gått galt mange ganger i historien før. Men kanskje er det noe(n) i kulturen vår som stadig forventer seg et «mirakel». Og at det er nettopp vi som skal oppleve det: den multikulturelle harmoni, hvor fiendskapen menneskene i mellom endelig tar slutt.

Det høres helt «fantastisk» ut.


Publisert: nov 23, 2017 @ 7:58 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

  • Infowarrior

    Jaha, er det ikke det samme som skjer i dagens Midøsten, bare i en mye større skala.

    • oliver

      Hvis du tenker shia, sunni og stammekulturene i Midt-Østen har du helt rett.

  • Leif

    Dette var skivebom av Lurås.
    Det blir totalt meningsløst å sammenligne et land/region der tre etniske grupper har bodd sammen i mange hundre år, og ser like ut, med nordmenn og innvandrere.

    • knut e. berger

      Fordi….?

    • extraterrestre

      Det var ingen SKIVEBOM fra Luås ,men en OK måte å si det på, uten en lang utredning.

  • Avatar

    I eks Jugoslavia har de vært fiender siden det ottomanske riket herjet på de breddegrader. Sier vel sitt.
    Betyr bare at disse som mener masseinnvandring av muslimer er bra ikke har den minste peiling på hverken historie eller kultur.

    • Victor Lima

      Muslimene i Bosnia er ikke innvandrere, men etterkommere etter de lokale innbyggerne som konverterte til islam etter den ottomanske invasjonen. Konverteringen skjedde sannsynligvis av opportunistiske grunner – de kunne tjenestegjøre i administrasjonen og slapp unna særbeskatningen av ikke-muslimer (jizya). Men ikke mindre viktig for bosniakene som opprinnelig var kristne var at de ved å konvertere slapp å bli forfulgt av sine ortodokse og katolske naboer – siden den bosniske kirke ble ansett som kjettersk, hadde bosniakene vært sett på som fritt vilt, og ble oppfattet som en lokal utgave av bogomilene. Fiendskapet er forøvrig betydelig eldre enn den ottomanske invasjonen – som Helge Lurås er inne på, ble det romerske riket delt slik at kroater og serbere havnet i hver sin riksdel (og dermed ble hhv katolikker og ortodokse). Siden den gang har man forfulgt og drept hverandre med fynd og klem. Nok en gang viser historien hvilken uendelige lidelser som følger i kjølvannet av religioner.

  • Selv om den sosialistiske føderasjonen under ledelse av Josip Broz (Tito) slo ned på all separatistvirksomhet og forsøkte å sekularisere landet mest mulig og skape en sterkere jugoslavisk identitet, lyktes det ikke helt. Den historiske kontinuiteten og den sosialiseringen som skjedde i familiene, var for sterk til å bli utradert av statens forsøk på å omskrive historien og fokusere på det som var felles.

    Den nye jugoslaviske grunnloven av 1974 ga tvert imot Kosovo en autonom status innenfor den serbiske delrepublikken. En «appeasement policy» fra Titos side som la grunnlaget for utviklingen på 1980-tallet da serberne i Kosovo ble utsatt for systematisk forfølgelse fra albanske separatister. Det finnes en mengde avisartikler fra den tiden som dokumenterer dette: http://emperors-clothes.com/articles/benworks/1980news.html . Washington Post, Financial Times, Christian Science Monitor og flere andre store «vestlige» aviser var på den tiden faktisk istand til å rapportere objektivt om hvordan serberne i realiteten ble utsatt for forsøk på etnisk utrenskning fra albansk/muslimsk side. Og utgangspunktet for det hele var nettopp at Tito «løsnet tøylene» alt fra slutten av 1960-tallet og i praksis la til rette for at separatistiske krefter styrket seg. Til denne historien hører også at Tito og hans kommunist-regime nektet serbiske flyktninger å vende tilbake til Kosovo etter at krigen var over; serbere som var blitt fordrevet av albanere som kollaborerte med Tyskland under krigen. Slik sørget Tito og kommunistene for å redusere andelen serbere i Kosovo ytterligere. Rent generelt blir det snarere riktig å si at det Tito og hans bande i første rekke forsøkte å underminere var Serbias posisjon som sterkeste delrepublikk. Og som en del av dette gikk regimet også primært løs på den serbiske identiteten og det nettopp fremforalt ved å la albanerne styrke sin stilling i serbernes mest hellige område.

  • Frankie

    Min personlige erfaring er at Serbere er flotte, arbeidsomme og ærlige folk. Kosovoalbanere derimot…

  • Ingolf Nilssen

    Denne historien forteller at roten til det meste av jævelskap er religion,..religion! Når skal man forstå at religion er maktmenneskers fantastiske og mest utspekulerte middel der de uten ansvar for jævelskapen starter og tillater folk å leve jævel med andre, de vantro. Det er bestandig de andre som er vantro.

    Og når man endelig her i landet klarte å temme de religiøse såpass at de ble rolige, mistet sin makt, så slippes nye galninger inn i landet, muslimer!

    Jeg begynner å forstå at man leter etter intelligens i verdensrommet,.. for her på kloden ser det ikke ut for at det finnes..

  • etnisknorsk

    Om endel år vil vi se det samme i hele vest-Europa.

    • Petter Simonsen

      Det håper jeg virkelig ikke.

      Men jeg utelukker det ikke.

  • DrD .

    Det er i menneskets natur å drepe når valget står mellom å drepe og å bli drept.
    Muslimer må følge koranen (hvis ikke er de i følge koranen frafalne muslimer og skal drepes), og de skal derfor underlegge seg ved å drepe, ta som slaver eller konvertere alle som ikke er muslimer.
    Når en person står frem som muslim vet alle hva denne personen er befalt til av allah; det står skrevet svart på hvitt i koranen.

    • extraterrestre

      Men det er likevel ikke ALLE som følger sine guders befaling, verken i islam, jøde eller kristendom. Men vil tro at om deres personlige trygghet sto på spill, vil deres guds ordre manifestere seg. Muslimen vil drepe, den kristne vil ofre seg, vet ikke hva en jøde ville gjøre?

  • Finn

    Takk for god oppdatering Helge Lurås. Ikke lett for utenforstående å holde rede på, og langt mindre forstå historien.
    Det hadde vært å ønske at politikere også hadde en snev av din kunnskap!

  • Infowarrior

    Jepp, og nå bygger jihadister baser der og forsyner europeiske jihadister med våpen og granater.

  • LasseRon

    Du kan si mye om muslimsk innvandring til Europa. Men å påstå at Bosnia har fungert som et springbrett blir vel feil?
    Hvor mange migranter har dratt hit via Bosnia? Selv i 2015 var det gjennom Makedonia, Serbia og Ungarn de fleste dro.

    • Infowarrior

      Jeg tror ikke at Invernes mener migrasjon her.

  • Petter Simonsen

    I 400 år var Norge under Danmark. Likevel ville man ha (og fikk) løsrivelse.
    Skottland og England, vært sammen i 400 år, såvidt at de ikke stemte for løsrivelse.

    Sannsynligheten for at det multikulturelle eksperimentet sprekker er omlag 100%.

  • Martin

    Dette er en svært god analyse. Den stemmer 100% med mine erfaringer.

  • Rune A. Madsen

    Dette med at etnisk likhet, men forskjellig religion, som grunnlag for krig og fiendskap ligner også situasjonen mellom India og Pakistan. Akkurat det samme folket, samme utseende, samme mat, samme veldig mye. Men en gruppe ga etter for tvangsislamiseringen og konverterte. Etter det så bare skled folkene fra hverandre og lever nå i evig fiendskap og krig. Så den etniske komponenten i en konflikt er mye mindre enn den religiøse også der.

  • Tor Anders Engen

    Sør-Korea ble styrt i kaos av USA (les globalister), Sør-Korea hadde lavere standard enn Bangladesh. Men det måtte en diktatur inn å få igang samfunnet. En diktatur med bevissthet og ansvarsfølelse.

    Det finnes ikke blant folk i Afrika og Midt-Østen, de som fantes ble drept av globalistene.

    Men heller ikke land som Bangladesh kan kontrolleres men det eneste dem kan er å drive med terror i land som India og Burma.

    Som vi ser er det visse landområder og kulturer som ikke har evne til å tenke og styre seg selv. Godt hjulpet av globalistene.

  • Leif

    Dynamikken er annerledes enn i Jugoslavia fordi det er kollisjon mellom helt ferske innvandrere og etniske nordmenn som alltid har bodd her.

  • Nasjonalstaten
  • Leif

    Jeg har ikke sagt noe om hvordan vi skal leve sammen og hvilke problemer det medfører. Men sammenligningen med tidligere Jugoslavia – en region som gikk i oppløsning – og der tre etniske grupper som hadde levd sammen i århundrer og så begynte å drepe hverandre, er helt meningsløs.

  • extraterrestre

    Er redd denne dommen vil bli betraktet som ENSIDIG, siden ingen BOSNJAKERE ikke blir dømt. Skjønner sinnet til andre Øst Europere spesielt de ORTODOKSE…

  • extraterrestre

    De ORTODOKSE er mildt sagt RASENDE, de mener at vesten (vi blir kalt muslim-elskere.) De føler seg under ANGREP fra vesten, siden ingen muslimer blir straffet for de enorme forbrytelsene de ha begått. Her lukter det konflikter, ikke minst siden Putin nå holder sin hånd over den ORTODOKSE kirken… Tenker denne og andre dommer over SERBERE kommer til å få Stygge etterspill.

  • extraterrestre

    Hvilket år hjalp vesten Albanerne å innvadere Kosova ?

  • extraterrestre

    Les historien til disse folkene, de har da alltid kriget mot hverandre. Vesten skulle så absolutt ikke ha blandet seg inn verken på den ene eller andre måten, men ufred og bråk ville det ha blitt uansett…

  • Furusk

    Og nå skal vi få mer av den blandingen av folkeslag i Europa.
    Jugoslavia er en advarsel om hva som vil skje i Europa med bla stor muslimsk innvandring.
    Men politkerne er blide for vår sikkerhet og ordet muslim og islam er tabu for den politiske elite i alle partier.

  • Leif

    Forskjellen mellom Nigeria og Sør-Korea ligger i at befolkningen er fundamentalt forskjellige. Det ligger i hodet…. Man kan erstatte Nigeria med hvilket som helst annet kolonialisert land i det sorte Afrika, og resonnementet blir det samme, vis av vis tidligere kolonier i Asia. Asiater og afrikanere er to helt ulike folkeslag.

    • AugustPetersen

      Det var da et merkelig svar. Da mener du altså at innvandrerne som krysser den norske grensen er fundamentalt ulik oss nordmenn og at vi da vil kunne få balkanisering i Norge. Man kan si at det ligger i hodet. Da er vi jo faktisk enige. Balkaniseringsprosessen har kommet litt lengere i Sverige slik at det er et syn inn i vår fremtid, vi ligger riktignok tett oppunder i løypa. Selv uten Northug på landslaget.

  • André Aronsen

    Ja, Helge, etnisk identitet er en realitet, men det er en prosessuell og ikke en essensiell, realitet. Det er stor forskjell på typen av etnisk identifikasjon innen hver gruppe. Medlemmer identifiserer seg på ulike måter, med ulik styrke, og de har forskjellige mål med sin identifisering. I Jugoslavia førte det statlige statistikkbyrået grundige oversikter over folks syn på egen og andres etniske grupper, og det er påfallende at i de områdene der det meste av den volden ble utført, så var det rådende synet på andre etniske grupper enten positivt, eller likegyldig i det siste tiåret før krigen. Så hvordan kunne volden oppstå akkurat der?

    Svaret er at voldsmennene, de paramilitære gruppene kom utenfra. Disse paramilitære utførte ikke bare mishandling og drap på andre etnisiteter, de drepte også moderate medlemmer av egen gruppe. Å få folk til å hate naboen sin, personer en har med å gjøre, personer en ser fjeset på, er egentlig ganske hardt arbeid.

    Denne nøytraliseringen av moderate, var et hovedmål i både Serbia og Kroatia. De moderate, som i høy grad var tilhengere av liberale reformer, måtte ekskluderes fra den politiske diskursen. Hvorfor var det viktig? Fordi i hele Øst-Europa etter murens fall, hadde flesteparten av de sittende kommunistiske elitene mistet makten og de økonomiske godene, til slike moderate reformvennlige grupper. I Serbia og Kroatia spilte de gamle elitene de liberale ut over sidelinjen ved å bruke Carl Schmitt-kortet: å homogenisere opinionen ved å skape en farlig ytre fiende, andre etnisiteter.

    Vi vet jo nå i ettertid at de klarte både å nøytralisere den liberale delen av befolkningen, og å beholde den politiske og økonomiske makten, men krigen var ikke noe befolkningen hadde ventet på, det var ingen trykkoker som gikk i luften. Dette var grusomhet by design, gjennom å bruke den delen av befolkningen med ekstreme meninger som en slags stormtropper. Det etniske hatet ble nok mer utbredt utover i krigen, ettersom alle sider fikk familie og venner blant de drepte, men det var aldri noen entusiastisk blodtåke. Et eksempel: i den jugoslaviske arméen (JNA) var stridsmoralen hele tiden svært lav. Denne krigen var slett ikke noe unge serbere syntes var viktig nok til å ofre livet for, og deserteringsgraden var skyhøy. Over 100 000 risikerte heller alt, og flyktet, gjerne til utlandet (og husk, serbere som ikke utførte verneplikten mistet arveretten!). De var verken overbeviste om at naboen var ond, eller at Stor-Serbia var verd å kjempe for, samtidig som de visste at eliten i Beograd nok mest melte egen kake.

  • Jeg syns også artikkelens totale utelatelse av en drøfting av den rollen NATO/USA spilte i Jugoslavia-konflikten gjør den i helthet vanskelig å forholde seg til, selv om jeg finner mye av den interessant og lærerik.

    Samtidig lurte jeg på om Lurås som skriver at han har fulgt Jugoslavia-konflikten nøye har fått med seg kontroversen rundt hva som egentlig fant sted ved Srebrencia-massakren. Spesifikt lurte jeg på om han har lest boka til Edward Herman og David Peterson, ‘The Politics of Genocide’ fra 2010 som tegner et ganske annet bilde av hendelsene enn hva vi har blitt fortalt gjennom den offisielle, seierherre-skrevne fortellingen?

    Jeg skrev denne kommentaren under Lurås’ deling av artikkelen på sin Facebook-vegg, og siden jeg nå legger den inn her noe i etterkant så legger jeg like godt ved det svaret han ga meg der:

    «Jeg har ikke lest boka, men er godt kjent med kompleksiteten i hendelsene.»

    Da boka til Herman og Peterson kom ut var det særlig The Guardians George Monbiot som angrep dem og kalte dem folkemord-fornektere. Boka er for øvrig gitt ut i samarbeid med Noam Chomsky. Den klarsynte journalisten Jonathan Cook gikk i flere artikler gjennom Monbiots portvokter-virksomhet. Denne artikkelen er fra september 2011:

    «The Dangerous Cult of the Guardian»

    Også denne er vel verdt å få med seg, om samme tema fra 2014:

    «George Monbiot, McCarthy of the Left?»