Puslete menn vil ingen ha

Illustrasjonsbilde. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX

Jeg gir de siste førti års iherdige dekonstruksjon av de maskuline dyder mye av skylden for mangelsykdommen som hemmer ubundet ytring i dag.

I dag blir de tidligere maskuline dyder som styrke, kraft, ansvar og kjærlighet for sine, risikovillighet, lojalitet, redelighet og ikke minst å ha sine meningers mot i det postmoderne samfunnet sett på som » lite fleksible», konfliktskapende, uønsket og litt dust egentlig. Som de fleste vil kunne forestille seg, blir man svært fleksibel uten ryggrad, det er bare umulig å være oppreist.

I et samfunn hvor alt er like mye verdt er ingenting mye verdt, så også med det nye manns-, men også kvinneidealet. Alt skal være lunkent og helst smake vanilje. De komplementære kjønnsrollene viskes ut av begreper som likestilling og rettferdighet. Misforstå ikke, jeg argumenterer ikke mot likestilling, men prosessen i sin videreførte form har stjålet æren ved å være far og mor, mann og kvinne. Alle gjør alt, og alt er fordeling av oppgaver. Dette mens en liten tynn stemme kan hviske oss at spedbarn har det best hos mor, og mor har det best med sitt spedbarn.

Dette er for reaksjonært. Det er ikke noe man kan forvente gehør for, fordi de viktige motstemmene ikke har våget, eller ikke har blitt tatt på alvor. På en forelesning om utviklingspsykologi spurte jeg foreleseren om hvordan det kunne ha seg at ikke barnehagestart for barn ned i ni måneders alder ikke ble bredt problematisert av fagfolk. Svaret var kjapt og konsist: «det går ikke – da er man ferdig. Den politiske agendaen er for sterk». 

Mine egne rollemodeller har alltid vært utpreget old school maskuline. Vi så Tarzan og westernfilmer på kino, leste Biggles, og Gyldendals gode guttebøker, Jack London, og mye annet som gjorde ventetiden til å bli en ordentlig voksen mann ulidelig lang. Bandittene var ofte grådige, svikefulle, uærlige og hensynsløse mot kvinner og barn. De skapte dynamikk, men endte oftest opp med en prematur død og ingen ære.

I det virkelige livet lærte jeg å beundre de som holdt vann, sto støtt opp for sine uten å vike- uten å svike. Folk jeg kunne stole på i tykt og tynt, som i gjensidighet gjorde det bryet verd.

På super’n

En av mine mest skjellsettende erfaringer om lojalitet og tillit artet seg på følgende vis. Jeg var nok ti år, og en solrik dag spurte faren min meg om jeg ville ta med noen flasker til super’n og pante dem. Da jeg ante muligheter både for å vise hvor sterk jeg var, og til å tjene noen slanter, sa jeg naturligvis ja-såklart! Dette var jo i riktig gamle dager, da alt var annerledes enn nå. Nesten alt. Flaskene var av glass, og følgelig relativt tunge.

Med fire sprekkfulle poser la jeg stolt og glad i vei til butikken en liten kilometer unna. Vel fremme, med ganske lange armer, gikk jeg som ordningen var, bort til kassene man la flaskene i, telte antall små og store flasker, og noterte antallet på en lapp. Kassadamen så på lappen, så på meg, og sa: Du har ikke levert så mange flasker! Jo, jeg har det sa jeg, som sant var. Hun ringte så på bestyreren, en korpulent, svett fyr med lagerfrakk og hentesveis. Han var ikke nådig. Dette er svindel slo han fast.

Lamslått og i indre opprør gikk jeg hjem, uten en krone, og etter innledende spørsmål fra far måtte jeg ut med det forsmedelige. Vi drar rett ned dit, slo han fast. Vi, tenkte jeg, det kan da ikke være så farlig? Men far var fast – her måtte vi smi mens jernet var varmt! Jeg husker tankene som for gjennom meg på vei dit, frykten for at også han skulle bli hundset, og det som verre var. Jeg var svett av engstelse. Hvor er bestyreren spurte far kassadamen. Et øyeblikk etter kom kanaljen sigende mellom reolene, litt mindre staut enn sist jeg så ham. Som en metallisk lyd hørte jeg fars stemme: Er det du som sier at at min sønn lyver? Ehh, han kan vel ikke ha båret så mange flasker, hit pep det. Om sønnen min sier det, så har han det! Nå, oppgjøret! Forholdet ble hastig bragt i orden.

I ettertid har jeg tenkt, hva om far ikke hadde tatt bryet? Hva om den første avvisningen skulle stå igjen som en del av kartet? Det hadde kanskje gjort meg til en litt annen person. Glem aldri, barn er ikke en egen art. De er bare små, uferdige mennesker. Foreldrerollen innebærer mer enn å fore, kle og lære ungene å spise med bestikk. Skal ditt barn bli en voksen, som ikke våger stå opp for sine tanker og holdninger? Skal det bli en som dilter etter? Eller en person med integritet og ansvar for sitt liv og egen ære? Du må velge.

 


Publisert: nov 23, 2017 @ 4:20 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Espen Carlson

Psykiatrisk sykepleier og far
  • Christer Hoel

    Takk for dette innlegget, Espen Carlson. Endelig en som setter ord på tingene og skapet på plass.

  • AugustPetersen

    Artig historie. Har en fra eget liv: min kone hadde kjøpt bedervet feta-ost på en innvandrerbutikk. Hun ville innom for å bytte den. Jeg ventet i bilen utenfor. Hun fikk kraftig avslag på sine bytteargumenter og en del uhøvisk opptreden fra tyrkerne bak skranken. Det siste hun sa i forbannelsen var «jeg henter min mann», situasjonen snudde dermed meget fort, den nye osten kom fort frem sammen med unnskyldninger. De hadde altså ikke respekt for kvinnen, mens bare trusselen om mannen var nok.

  • Rudolf

    «I say don’t be a girly man»

    Arnold Schwarzenegger

  • Finn

    Det var lett å kjenne seg igjen her!
    Flott og tankevekkende!
    Husker min far stoppet en bølle på tivoli i barndommen. Han skulle banke opp en skremt fyr.
    Tipper jeg var 11-12 år. Har aldri vært så stolt som dengang!

  • Torgunn

    Vi skal være glad for at kvinner ikke vil ha puslete menn. Gruppen som er avhengig av offentlig støtte for å kunne klare seg i dagens samfunn, er stor nok.
    Hvordan er det med puslete jenter? Hvilke menn vil ha de?
    Hva med barna til puslete foreldre?

    • Infowarrior

      Og derfor tiltrekkes kvinner av machomennene fra middelalderkulturen i Midtøsten.

      • Torgunn

        De såkalte machomenn er de aller mest puslete. De klarer ikke å ordne opp i eget rede, men stikker halen mellom beina til velferd i Norden.
        Kan ikke forstå at det er tiltrekkende.

      • Cha_Cha_Charlie

        Min erfaring er at «machomenn» fra midt-østen er «macho» kun når de er i flokk.

        • knut e. berger

          Ikke bare din erfaring det…

  • Beatrice Smart

    Nydelig! Savner menn med disse «dydene» i samfunnet! De er der, men blir avskrevet som en utdøende rase. «Uten ryggrad blir man fleksibel» er bare så godt poengtert! Hvem vil ha menn uten ryggrad?

  • MrFeyn

    Evolusjonen foregår uansett hvilke regimer som hersker og moralen her er nok at sosialister er bare små, uferdige mennesker. 😉

  • Infowarrior

    Feminiseringen av menn har ødelagt vesten,

  • Christian

    Så konklusjonen er at et egalitært samfunn hvor menn og kvinner både kan dele oppgaver i hjemmet, ha givende, meningsfyllte karrierer og tilbringe tid med barna sine medfører at menn blir myke og ikke evner stå opp for barna sine når de møter vanskeligheter?

    Det er nok best om vi menn får fokusert på vedhugging, trusker om juling, jakt, bilprat og løfting av tunge ting slik at vi blir best egnet til å passe på barna våre. Omtank og barnepass er for mor. Jeg tror Espen har vært for mye sammen med Jan Haudemann Andersen.

  • Line Hegreberg Breines

    Skjønner at du i ditt hode mener at kvinner skal være hjemme med barna, og stelle huset og ha middag på bordet når far kommer hjem. Vel, for å få samfunnet til å gå rundt, så er vi faktisk avhengige av at alle voksne som kan er i jobb, uavhengig av kjønn. Det å jobbe handler også om å være økonomisk uavhengige. Men det hadde vel styrket din maskulinitet dersom kvinnen var helt avhengig av deg. «I dag blir de tidligere maskuline dyder som styrke, kraft, ansvar og kjærlighet for sine, risikovillighet, lojalitet, redelighet og ikke minst å ha sine meningers mot i det postmoderne samfunnet sett på som ” lite fleksible”, konfliktskapende, uønsket og litt dust egentlig.» Hvor har du dette fra? De fleste av disse dydene er positive og ønsket i samfunnet, også i dag. Men å påstå at dyder som lojalitet, redelighet og vilje til å stå opp for sine meninger er maskuline er det reneste sprøyt, og jeg vet ikke helt hvorfor du trekker disse frem som nettopp det!?

    • Astraios

      Og rett i skyttergrava……

      Hvor mange politikere og journalister våger å stå opp for gutter og menn sine rettigheter? Eksempelvis ved samlivsbrudd og omgang med egne biologiske barn?
      Og hvorfor får Kvinnegruppa Ottar med en håndfull medlemmer fribillett til NRK og kan fortelle oss at «menn er et problem»? Hvem sier dem imot?

      Ingen – absolutt ingen.

    • knut e. berger

      ??? wow, her måtte du dypt ned, for å finne nok motvilje til å lese/tolke teksten?

    • Arild Andersen

      Du må være klar over at mange av gutta som skriver her ser det som ønskelig å holde sin kvinne hjemme for at kvinnen skal være i minst mulig kontakt med andre menn. Dette har med frykten for de ikke er biologisk far til barna som deres kvinne føder – mye skjer på norske arbeidsplasser som mannen ikke kan kontrollere. Hjemmet er heller ikke trygt, men jeg antar at disse mennene sørger for å være hjemme når rørleggeren kommer.

  • Geiserik

    Jeg synes den norske mannen viser en imponerende tilpasningsevne. En gang var vi krigere og i dag er vi omsorgspersoner. Det er nettopp denne evnen til tilpasning som beviser at den norske mannen vil overleve og at han har karakter. Forventningene til mannen har endret seg i takt med tiden og samfunnet. Fra det maskuline med krig og muskelarbeid, til omsorg og empati. Det sier seg selv at mannen ikke kan henge igjen i middelalderen. Samfunnet har forandret seg og med det har mannen forandret seg. Problemet er kanskje heller at nye kulturer ikke har tilpasset seg et velferdssamfunn med myke verdier. Det nye Norge kan derfor bli en utfordring. Det er vel ikke skrevet i stein at Nordmenn skal forbli myke om samfunnet forandrer seg. Historien beskriver jo et krigerfellesskap her oppe i norden som var fryktet og meget voldelig i sin tid. Som sagt er det bare tiden og forventningene som former mennesket og mannen. Uansett, er det vel bedre at den norske mannen er fredelig og respekterende ? Det er vel derfor norske kvinner nyter godt av sin frihet og likestilling ? I mer machosamfunn har ikke kvinnene den samme posisjonen og er mer prisgitt hvem de er gift med. Det er derfor litt ugreit at den norske mannen noen ganger blir nedvurdert som kjedelige og lite menn. Det er tross alt kvinnen som er tjent med en slik mannsrolle.

    • Emperor

      En mann kan være både kriger og omsorgsperson. Jeg er det det og det fungerer utmerket. Man trenger kun gjennomføringsevne og barskt blikk så løser det de fleste situasjoner. Taleevner er heller ikke å forakte. Men det er også klinkende klart at mange kvinner med kveldskurs i ledelse og diplom Fra Bi er vanskelige å leve med ettersom de alltid vil ha viljen sin, til tross for at deres vilje kan være skikkelig fail. Norske kvinner som Meyer, Ramin-Osmundsen, Valla og resten av lignende forsøk, viser at dårlig oppførsel og løgn ikke alltid lønner seg. Disse ble satt på plass ettertrykkelig fordi de ikke hadde bakkekontakten i orden.

  • Astraios

    Godt skrevet!

    Norske politikere og journalister – og mange andre – svikter sine sønner. De våger ikke stå opp for gutters rettigheter men bøyer hodet i skam når skjellsord og anklager hagler ned fra feministiske kvinner med svært ugreit syn på menn.

    Dette handler ikke om likestilling – det handler om makt og definisjonsmakt. Det starter i barnehage og i skolen, der gutter skal holdes nede og jenter løftes frem. 99,99 % av verdens menn er absolutt ikke overgripere og kjemper for sine døtre og sine kvinner – men fremstilles i media som monstre.

    Men selv etter 40 år med kvinnekamp er arbeidsmarkedet like kjønnsdelt, hvor menn velger yrker med risiko og utsikt for fortjeneste – mens kvinner velger trygghet i offentlig sektor. Og naturligvis fremstilles dette som «galt» og er naturligvis mannen sin skyld…

  • Astraios

    Reset tillater nick – forhold deg til det. Dette er ikke Radikal Portal eller NRK sine såkalte «diskusjonssider».

    Og hvorfor skal du/dere ha tak i navnet – påfallende. Hva er intensjonen mon tro? Er det en organisert kampanje i gang her også – slik som andre steder?

    Og jeg står opp for mine meninger. Dere får tåle at noen står opp for menn og gutter i samfunnet. Det er ikke mange som gjør det.

    Hver gang noen gjør det så kommer ramaskriket.

    • Mitoz Lakin

      Slik at du kan settes i gapestokk og fornedres, i det offentlige. Kvinner er flinke til sånt, slår hardt i flokk og trives godt i skyggen som mobben kaster. Venstresiden likeså. Er det derfor kvinner passer så godt på venstresiden? Er det kvinners essens som har gitt opphav til venstresidens politiske uttrykk, tenke- og handlemåter? Hvorfor blir det sagt at gift er kvinnens våpen?

      Brikkene synes å falle på plass for tiden.

  • Jens Bjørneboe

    Min far ville gjort, og desverre har gjort det motsatte, i slike eksempler. Det har nok påvirket meg mer enn jeg skulle ønske og ville dessverre.

  • Astraios

    Det er fordi ingen menn står opp for andre menn og sine sønner. Ingen politikere og ingen menn i media.

    Feministene er mye bedre organisert og får offentlig støtte – og innpass i presse og politiske partier.

    Man kan ikke klandre kvinner for å kjempe for sine rettigheter – men når menn gjør samme så møtes de med massiv motstand og latterliggjøring.

  • Dedjal

    Vennligst legg ved dåpsattest for at nicket ditt virkelig er navnet ditt, eller kutt ut å forsøke å lage et fiktivt problem ut av folks nick.

  • knut e. berger

    Nettopp, Bravo! Det er ikke så mye mer å si 🙂

  • Scott Johansen

    Det slår ikke leserne at denne villede utviklingen er iscenesatt av nyliberalister som opererer utenfor politisk kontroll ? Nyliberalister i den offentlige forvaltningen, politiske partier, organisasjoner og i det private næringsliv ? Mennesker som kun bryr seg om markeder og ikke mennesker…

  • Mitoz Lakin

    Kravet om å hele tiden være moden setter stor en stopper for mange sannheter! Det er mye sant i det som blir sagt flåsete; det er jo derfor det er morsomt.

    • Christian

      Ikke helt enig der, flåsete og umodent != morsomt.

      Men jeg er helt enig i at det er lov å bryte opp debatt med humor, selv om det ikke alltid er så lett å kommunisere spøker i et debattforum..

  • Jon Gulbrandsen

    Bra Espen! Takk skal du ha!

  • MANN….

  • Hermann

    «Jeg gir de siste førti års iherdige dekonstruksjon av de maskuline dyder mye av skylden for mangelsykdommen som hemmer ubundet ytring i dag.»

    Dette kan man dra lenger. Det handler ikke bare om YTRING men det handler også om YTELSE. Man har innført «curling» tilnærmingen og vi sammles i bunn-prinsippet også i skolen. (les eksempelvis boken «Det store Skolesviket av lektor Karl Erik Kval ) og mtp barneoppdragelsen. Resultatet er katastrofalt.

    Nylig kunne vi lese denne:

    «Ungdom fra landet er arbeidsgiverens drøm»
    https://www.dn.no/karriere/2007/12/22/ungdom-fra-landet-er-arbeidsgiverens-drom
    «Ungdom fra landet, og aller helst fra gård, er spesielt ettertraktet i deler av arbeidslivet. De har sett en hammer før og klarer å stå opp om morgenen.»
    «Også i industrien og i olje- og maritim virksomhet ser mange arbeidsgivere det som et pluss å være fra landet og aller helst fra gård, hevder direktør for rekrutteringsselskapet Jobzone i Bergen, Reidar Bøen.»

    En som driver stort med service på havbruks-installasjoner sier noe av det samme i denne videoen:
    https://www.dn.no/nyheter/2017/11/05/1943/Havbruk/-hvis-du-vil-slappe-av-er-du-kommet-pa-feil-sted-dette-er-ikke-et-hvilehjem

    Det er interessant å se at både industri og rekrutteringsselskap har en oppfattelse om at det å vokse opp på gård er et stort pluss for evnen til jobb-innsats.
    Sansynligvis er det her dekonstruksjonen av de maskuline dydene/haugianske dydene har kommet kortest…………….

  • Geir Ivar Jørgensen

    En god og nødvendig realitetsorientering. La mann være mann, og kvinne være kvinne. Det trives de begge best med. Ikke minst vil barna trives med det.