Kjetil Rolness påpekte at ved bruk av velkjente virkemidler, i form av enkeltsaker, bilder og tårer, greide liberalistene gjennom TV2 å snu stemningen om «Oktober-barna». Som jo ikke er barn i det hele tatt. Det hele er et tillatt skuespill av Jonas Gahr Støre og andre.
Hvordan? Gjennom enkeltsaker, der sårbare ansikter forteller om frykt og fortvilelse. Saker om ofrenes maktesløshet overfor «systemet», samt vår samvittighet: «Se hva de gjennomgår. Du får vondt langt inn i hjertet, at vi i Norge kan behandle folk på denne måten: Det er bare så vondt. For vi har det så bra. Jeg tror vi er laget for å kunne hjelpe og gi».
Rolness referer blant annet til TV2s reportasje om Veronica fra Sandnessjøen som «dro for å finne «sønnen» som lever blant rotter i Paris», noe som på Document ble avvist som TV2s løgn om utviste «asylbarn». De sendes ikke i døden.
En leser minnet meg om hva jeg skrev i en litt annen sammenheng: «Det er forresten typisk, også, for venstresiden å skape ofre, noen vi skal synes synd på. Slik at de selv kan tilskrives, ja fremstå «forståelsesfulle» og med «godhet”. Så stem på oss, de humanitære…»
At begge statskanalene misbrukes til korrupt skjevrapportering er stadig til både å skjemmes og til å gremmes over. Her kan man virkelig snakke om et «falskhets-system» som lenge har ridd landet som en mare, om fortielse og det som verre er.
Statsminister Erna Solberg sa i en tale søndag 19/11/17 at vi må være åpne om «problemene» i samfunnet, og ikke legge skjul på at løsningene er krevende og nødvendige for å overkomme tillitskriser mellom velgere og etablerte politikere. Men hun hoppet behendig over det mest opplagte, at mediene stadig skjuler kostnader med hensyn til ikke-vestlig kriminalitet og vold, og verst, at våre nye landsmenn overhodet ikke er interessert i integrering a la Støre. Og at tildels borgerkrigstilstander er på gang i Sverige og Frankrike.