I desember 2016 kom ExxonMobil med rapporten 2017 Outlook for Energy, A View to 2040.
Der fremgår det at vind- og solenergi vil gi verden «vanvittige» 4% av den globale energien innen 2040. Men selv om dette energisegmentet øker nå gjør varierende værforhold at man bare klarer å utnytte 30% av vindenergi- og 20% av solenergikapasiteten. Norske politikere skjønner lite av dette (i motsetning til Rex Tillerson i USA som var sjef for ExxonMobil). Media bringer stadig reportasjer om at «solenergi vil dobles» eller «sol- og vind-energi vokser raskere enn fossilenergi». Selv om slike utsagn er sanne, er de i høyeste grad misvisende, da denne lille energimengden helt ubetydelig.
Det er sterk sammenheng mellom energikostnader og levestandard. Vi har derfor all grunn til å bekymre oss over utspillene fra diverse politiske miniparti her i landet som prøver å rasere levestandarden vår.
Den 25. april 2017 hadde New York Times en artikkel som fortalte at dagens jobber i USA er innen solenergi, ikke kullkraft. Dette er «energijobber», ikke jobber som krever energi. Avisa Washington Examiner har sett nærmere på tallene.
I solenergibransjen var det 373807 arbeidere i 2016. Denne bransjen ga USA 36,75 millioner megawattimer – altså 98 megawattimer pr. arbeider.
For naturgassens del er tallene 362118 arbeidere – 1,38 milliarder megawattimer – 3812 megawattimer pr. arbeider.
For kullkraft er tallene 160119 arbeidere – 1,24 milliarder megawattimer – 7745 megawattimer pr. arbeider.
Sagt på en annen måte, Det må 79 arbeidere til innenfor solkraftbransjen for å frembringe like mye energi som en arbeider innenfor kullkraft.
Om man har som målsetting å skape flest mulige jobber innenfor energibransjen, må man si at det er full klaff når det gjelder solenergi. Men når det gjelder å levere mest mulig billig og effektivt, vil nok de fleste realistisk innstilte se det på en annen måte.
