Omfanget av det blodige moskeangrepet i Egypt er betydelig større enn ved tidligere angrep, men landets regjering har valgt å svare på samme vis som før.
Det inkluderer tre dager med sorg, beroligende meldinger i mediene om at situasjonen er under kontroll og lovnader fra landets president om hevn. Spørsmålet er om Egypt har andre muligheter i etterkant av fredagens angrep i en moske i Sinai. Over 300 mennesker ble drept.
Militæret har satt inn stridsvogner, jagerfly, krigsskip og helikopter samt titusenvis av sikkerhetsstyrker i en tre år lang kamp mot ekstremister, inkludert en IS-tilknyttet gruppe nord på Sinai-halvøya.
Det har vært unntakstilstand i området i flere år. Sikkerhetsstyrkene har evakuert områder som ligger ved grensen til Gaza, og rasert boliger og gårder. De har sprengt tunneler myndighetene mener blir brukt til å smugle våpen og krigere inn fra Gaza. Men tiltakene har gitt få håndfaste resultater.
I en TV-sendt tale lovet president Abdel-Fattah al-Sissi at han ville svare på fredagens angrep med voldsom kraft. Men det er lite offentlig diskusjon om hvordan dette skal gjøres, og området i det nordlige Sinai er stengt for journalister.
Det nærmeste myndighetene har vært i å innrømme at de kommer til kort, var da Sissi nylig sparket stabssjefen i forsvaret og flere politisjefer etter at et planlagt angrep på militante mislyktes. Et titall politimenn ble drept, og operasjonen synliggjorde dårlig samarbeid innad i sikkerhets- og etterretningsorganisasjonene.
Det illustrerte også problemet med Egypts langstrakte grense mot Libya, der våpen og krigere kan smugles over. Det har ført til en ny front mot vest med forbindelser til ekstremister i Sinai.
Sissi sa nylig at sikkerhetsstyrkene er hemmet av tilstedeværelsen av sivile i Sinai, noe som krever varsomhet og er til fordel for opprørerne. Kritikere sier imidlertid at militæret tar lite hensyn og bare har økt mistilliten fra lokale stammer.
Samtidig skremmer ekstremistene innbyggerne fra å samarbeide med sikkerhetsstyrkene, kidnapper dem som blir mistenkt for å samarbeide og dumper lik med avkappede hoder i byer nord på Sinai-halvøya.
Et forslag har vært å bevæpne lokale stammer, men etter fredagens massakre er det et scenario som er mindre sannsynlig. I stedet frykter nå militæret at væpnede stammer kan snu seg mot dem. Blant befolkningen tror noen at ekstremistene spiller et høyt spill ved å bli stadig mer brutale, og derigjennom risikerer et folkeopprør.
En eldre stammeleder sa at mange av fredagens ofre allerede samarbeidet med hæren, og at de sannsynligvis var et mål for å bringe innbyggerne til taushet.
– Folk er fastere bestemt på å stå imot denne umenneskelige og hjerteløse banden nå, sa han.
NTB-AP
(©NTB)