Delegates make pictures in front of a photo of an island at the COP 23 Fiji UN Climate Change Conference in Bonn, Germany, Monday, Nov. 6, 2017. (AP Photo/Martin Meissner)

Klima-toppmøtet i Bonn er over. For å markere en truet øygruppe under klimamøtet i Bonn ble, av alle øyer, Fiji-øyene valgt til vertsnasjon. I kjølevannet av møtet har det vært en stor aktivitet i media og forskningsrapporter å fremstille spesielt Fijiøyene som et godt såkalt truet eksempel. I tillegg presenterte NRK TV en reportasje om resultatet av havstigningen der. Vi fikk se et forfallent hus uten spesielle tegn til flomskader. Skulle skadene ha noen annen årsak enn generelt forfall er det helst på grunn av jordskjelv.

Fiji-øyene er ikke en lavtliggende koralløy som beskrivelsene gir inntrykk av.  De er dannet av smeltemasser størknet i dypet langt under bergoverflaten for opptil opptil 56 millioner år siden. Dernest kom vulkanske lavamasser, og til sist sedimenter erodert fra denne berggrunnen. Øyene har således ikke noe tilfelles med koralløyene, eller atollene, som har en mye yngre alder, som regel under 8000 år. Koralløyene er oppstått på en annerledes måte, og ringformen er et karakteristisk trekk de har felles.

Det har lenge vært kjent at det oppstår vulkaner i havet. Bjørnøya er et godt eksempel på dette.  De finnes mest langs kjedene av vulkanske urosoner (plategrenser) som omkranser jordskorpen. Det er påvist et betydelig antall kjegleformete topper i dyphavene, anslått til over 10 000, kalt guyoter. Sannsynligvis er de aller fleste av vulkansk opprinnelse. Koralløyer ligger på en neddykket guyot, noe som er påvist ved boringer. Havnivåendringer er faktisk forutsetningen for at de blir dannet. Korallrevene bygges opp når havet stiger, og brer seg utover når det synker. Heving og senkning av havet er faktisk en forutsetning for at koralløyene skal utvikle seg. Korallrev lever derfor godt enten de stiger eller synker og gir en god prognose  for en positiv fremtid for Det store barriererevet.

De geologiske forhold underbygger at Fiji-øyenes er utsatt for havnivåendringer. I de senere år har havstigningen vist sterkt varierende resultater. Vertikalbevegelser er ikke et sjeldent fenomen. Det kan også skje ganske raskt. I begynnelsen av 1980-årene skjedde det i Napoli-bukten. Den er en kaldera dannet etter en eksplosjon av en supervulkan, siste gang det skjedde var for 39 000 år siden. I 1984 steg byen Pozzuoli med opptil 4 meter, og befolkningen ble evakuert. Snart sank den igjen og befolkningen returnerte. Opp- og nedbevegelsene skjedde flere ganger, og snart ble det fremsatt mistanker om at geologene drev med eiendomsspekulasjoner. Så langt er det heldigvis ikke kommet i en nær tilsvarende situasjon i Romsdal.

Nettstedet forskning.no har påtatt seg rollen som formidling av forskning, og burde av denne grunn nettopp være opptatt av en nyansert belysning av saken.
For å fremstille fakta skrev biologen Morten Jødal og geologen Hans Konrad Johnsen derfor en artikkel til nettstedet for å beskrive foreliggende fakta.

Svaret fra forskning.no var oppsiktsvekkende. De var ikke interessert i en artikkel som beskrev bakgrunnen for utviklingen av øygruppen sett i forhold til det påståtte trusselbildet. Det føyer seg inn i bildet av en ensidig og partisk publikasjon som fronter hypotesen om en menneskeskapt katastrofe. Alle fakta som viser noe som strider mot det vedtatte forties eller latterliggjøres. Men det er vel ikke annet å vente av en institusjon som både har kvittet seg med en nøytral redaktør og en journalist.

 

 

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]