Innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen sett under ett, men er likevel like fornøyd med livet generelt som andre, viser SSBs levekårsundersøkelse.
Statistisk sentralbyrå ( SSB ) publiserte levekårsundersøkelsen tidligere i år, men har nå sett nærmere på hva tallene har gitt av kunnskap om levekår blant innvandrere i Norge. Innvandrere fra tolv land er tatt med i undersøkelsen.
Statistikken viser at personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen på områder som sysselsetting, arbeidsforhold, boligstandard, helse og sosial kontakt.
I 2015 tjente innvandrerne 77 prosent av snittet i befolkningen. De har også oftere såkalt lavinntekt – inntekt etter skatt som er under 60 prosent av den årlige medianinntekten til alle privathusholdninger. I 2015 hadde 10,8 prosent av befolkningen lavinntekt, mens andelen var 32 prosent blant innvandrere.
Undersøkelsen viser blant annet at 34 prosent mener de bor trangt, mens 11 prosent i hele befolkningen mener det samme. 41 prosent har vanskeligheter med å håndtere en uforutsett utgift på 10.000 kroner. For hele befolkningen svarer 20 prosent dette.
Samtidig sier hele 19 prosent av folk med innvandrerbakgrunn at boutgiftene er svært tyngende, mot 6 prosent i befolkningen generelt. Det er særlig innvandrere fra Somalia, Irak og Sri Lanka som i størst grad oppgir at det er vanskelig å få pengene til å strekke til for å dekke de nødvendige behovene i husholdningen.
Når det gjelder arbeidsforhold, er det også store forskjeller. En langt større andel av personer med innvandrerbakgrunn gir for eksempel uttrykk for at de arbeider stående i størstedelen av arbeidstiden, at de føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobb og at de gjentar de samme arbeidsoppgavene mesteparten av tiden.
Hele 8 prosent sier de har vært utsatt for arbeidsulykker det siste året, mot 2 prosent for resten av befolkningen.
Samtidig viser altså undersøkelsen at folk med innvandrerbakgrunn synes å være like fornøyd med livet generelt, boligen og jobben som andre. De har også høy tillit til institusjoner og en sterk tilhørighet til Norge.
Det er innvandrere fra Somalia og Sri Lanka som uttrykker størst tilfredshet med livet i Norge, mens folk med bakgrunn fra Vietnam, Iran og Polen er minst fornøyd. Det som skiller folk med innvandrerbakgrunn fra resten av befolkningen er særlig at de oftere legger seg i ytterpunktene på skalaen – at de oftere svarer at de er lite tilfreds og at de er svært tilfreds med livet.
Mens 83 prosent av befolkningen vurderer sin egen helse som god, er andelen bare litt lavere – 73 prosent – blant innvandrerne. SSB-undersøkelsen viser imidlertid at forskjellene blir større når man deler inn etter alder og kjønn. Mens forskjellene er små eller ikke-eksisterende blant unge, er helseproblemene hyppigere blant eldre innvandrere og blant innvandrerkvinner.
(©NTB)