Hoesung Lee, chair of the Inter-governmental Panel on Climate Change (IPCC), speaks during the opening ceremony 45th IPCC opening ceremony in Guadalajara, Mexico on March 28, 2017. The main agenda items of the 45th Session of the IPCC will consider the outline for the IPCC Special Report on Climate Change, Oceans and the Cryosphere and the outline for the Special Report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. / AFP PHOTO / Hector Guerrero
Del saken
  • 3
  •  
  •  
  •  
  •  

I et såkalt «refleksjonsdokument» om sikkerhetsutfordringer som nylig ble publisert av EU ble klima og miljø rangert som nummer 9 og 10 av folks bekymringer. Innvandring, ulike aspekter av sikkerhet, økonomi, kriminalitet, arbeidsledighet og økonomi kommer først.

Det virker også å komme mer skepsis fra den akademiske verden. De siste 22 måneder er det publisert hele 900 vitenskapelige arbeider som støtter skeptiske synspunkter. Troen på betydelig menneskeskapt klimapåvirkning er svekket.

Storbritannia var en pådriver for EUs klimapolitikk, men ledende Brexit-politikere har uttalt betydelig skepsis til IPCCs konklusjoner om effekten menneskeskapte bidrag. Og Tyskland har hatt store problemer med en rekke prosjekter og innfasing i nettet av sin satsing på grønn energi. Andre land, som Polen, ønsker å utnytte sine kullreserver eller kjøpe billig kull fra USA. Muligens vil også den store satsing på kullkraft svekke interessen i vestlige land for å bidra til Parisavtalens grandiose «grønne fond» som er et av hovedanliggende på klimamøte i Bonn. Det skal således bli interessant å se hvordan disse forhold påvirker EUs politikk, som Norge følger.

Klimaforskere har lav tillit

EU-rapporten viser noe av det samme som den nylig presenterte Kantar-TNS undersøkelsen om i hvor stor grad folk mente forskningen var påvirket av forskernes politiske holdninger og synspunkter. 53% av befolkningen mente klima- og miljøforskningen var sterkt påvirket. Over 20 prosentpoeng mindre tillit enn medisin og 25 prosentpoeng bak teknologi og humaniora.

Kan det være at begrepet «klimakrise» globalt svekkes i politikeres og folks bevissthet og i enda større grad at den er menneskeskapt? Har det blitt ropt «ulv» for mye og for lenge? Det var jo dette Gaia-filosofiens far professor James Lovelock, kjent for arbeid med klorfluorkarboner i atmosfæren, konkluderte med etter IPCC-rapporten i 2012 der ekstremvær ville domineres av naturlige variasjoner de neste 20-30 år.

Vi trodde på IPCC, men det viste seg å være feil, uttalte han. Så ble også han skeptiker..

 

 

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 3
  •  
  •  
  •  
  •  
Formidler naturvitenskap og samfunn. Tidligere forskningsdirektør Industriell kjemi SINTEF og professor i prosesskjemi ved UiO, forskningsinstituttleder Norsk regnesentral og områdedirektør for naturvitenskap og teknologi ved universiteter og høyskoler i Norges forskningsråd. Har arbeidet innen fagområder som infrarød stråling og molekyler, målemetodikk og prosesskjemi.

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]