Norges evne til selvpisking kjenner nesten ingen grenser. NRK har skrevet en artikkel hvor det fokuseres på at «norske fastleger har mangelfull kunnskap om hvordan man kommuniserer på en tydelig måte når man møter pasienter med innvandrerbakgrunn.» Det baseres på en studie fra Universitetet i Bergen.
NRK skriver at «18 prosent av Norges befolkning har innvandrerbakgrunn – og de kommer fra 221 forskjellige land.» Det er altså disse 221 landene norske leger har mangelfull kunnskap om.
Det var nå ganske mange land og kulturer for norske leger å skulle vite noe om, kunne man kanskje driste seg til å si.
En ansvarlig bak studien, førsteamanuensis Esperanza Diaz, forteller til NRK at de «oppdaget at norske fastleger har lite refleksjon om at de, og institusjonen de jobber for, er preget av deres egen kultur.»
Ja, det er litt av en anklage. Så nå forventes det altså at vi skal gå rundt å reflektere over at vi er «preget av vår egen kultur». Det høres meget postmoderne ut.
NRKs trekker frem enkeltskjebnen, igjen
NRK har klart å få fatt i en Norman Fulukia (33) som er født og oppvokst i Zimbabwe og har bodd i Norge de siste elleve årene. Han beklager seg over at «legen ofte ikke tar seg tid og hører på meg. Så derfor går jeg ikke til legen før jeg er nesten døende.» Journalisten fra NRK stiller ingen oppfølgingsspørsmål, for eksempel om hvor nær døden Fulukia har vært. Men vi ser av bildene at han i det minste har klart å holde seg blant de levendes rekker inntil videre.
Så hva skal vi tenke? Hvis vi her har et tilfelle med en person som mener at han rett som det er føler seg «døende», er det flere årsaker enn manglende «kulturell kompetanse» som kan ligge bak at legene kanskje ikke tar seg den tiden med ham som han synes han fortjener. De fleste av oss har vel opplevd at fastlegen har det travelt, og det bør vi akseptere. Det kan ellers hope seg opp på venterommet. Og noen ganger treffer legene på hypokondere, som det feiler langt mindre enn de tror selv. Med slike «pasienter» er det greit at legene er litt avvisende.
Vår skyld, vår skyld
Det er åpenbart at forskerne bak studien mener at dette ansvaret for dårlig kommunikasjon hviler på norske leger, norsk legeutdannelse og staten. Ikke bare skal våre leger nå lære seg om menneskekroppen, de må også lære seg om alle verdens kulturer – 221 av dem faktisk. «Hun [Esperanza Diaz] og de andre forskerne bak studien mener «kulturell kompetanse» må inn på alle norske medisinutdanninger,» skriver NRK.
«De kulturelle forskjellene kan skape konflikt. For eksempel har andre kulturer helt ulike forventninger til legers autoritet eller hvordan man formidler smerte og symptomer,» sier Diaz. «På legestudiet på UiB får studentene i dag kun et to ukers kurs om migrasjonshelse – dersom de velger det selv,» skriver NRK.
Man skal selvfølgelig være oppmerksom på folks bakgrunn og forsøke å forstå dem best mulig. Men nå må vi ta en alvorlig pust i bakken. Det er en langt bedre tilnærming om innvandrerne lærer seg norsk kultur, slik at de kan forstå legene, enn at legene må lære seg alle verdens andre kulturer for å kunne forstå pasientene på deres egne medbrakte kulturelle forutsetninger. Den norske måten å formidle sine smerter på, kan da ikke være så aldeles umulig å tilegne seg. Har du smerter, så har du smerter. Kanskje introduksjonskurset for innvandrere isteden burde utvides med noen dager?
Jeg har vært på en god del legekontorer rundt omkring i verden, og jeg er stort sett av den oppfatning at det fungerer bedre i Norge. Vi bør slettes ikke få en situasjon hvor norske leger begynner å oppføre seg som en lege i Zimbabwe i møte med en pasient fra det landet. Noen steder får man ingen diagnose fra legen før man har stukket til ham en konvolutt penger, det er ikke en kulturell «kompetanse» man bør tilegne seg her til lands.
Hele vinklingen i studien og i NRKs dekning er typisk for det som er galt med den norske tilnærmingen til innvandring og integrering. Det er vi som skal tilpasse oss dem, snarere enn de som skal tilpasse seg, og bli som oss. Og det er nettopp det siste vi må få til. Innvandrerne må bli tilstrekkelig som oss til at de kan klare seg i det norske samfunnet.
For hvem er det i så fall som ikke må skoleres i «kulturell kompetanse»? Det er jo ikke bare leger som møter folk fra 221 land og enda flere kulturer. Det gjør også advokater, politifolk, lærere, butikkansatte, vektere, journalister, NAV-ansatte, fysioterapeuter etc.
La oss slå et slag for assimileringen og slutte å klandre oss selv kontinuerlig for at vi ikke gjør nok. Vi bruker allerede titalls milliarder i året på å legge til rette. Et sted må grensen gå og kravene må stilles dit kravene (av og til) hører hjemme – hos de som kommer frivillig til Norge.
When in Rome, do as the Romans do