Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTB Scanpix

NRK fortsetter sine krafttak for å fremme bruk av religiøse symbolhodeplagg. Tidligere denne uken kunne vi lese en tåredryppende historie om en kvinne som har arbeidet som vikar på Kiel-fergen. Da hun bestemte seg for at hun ville bruke sitt religiøse symbolplagg i arbeidssammenheng, fikk hun beskjed om at dette brøt med uniformsreglementet og at hun ikke kunne fortsette dersom hun insisterte på å bruke plagget.

Hele historien er underlig. For den religiøse vekkelsen kom visstnok over henne i løpet av noen korte sommeruker. Vi leser hos NRK: «I sommer hadde hun to vikariater ombord på Kiel-fergen. Hun jobbet blant annet i kantina og viste reisende til lugarene sine. Under det første vikariatet jobbet hun uten å bruke hijab, men da hun kom tilbake på jobb hadde hun blitt mer religiøs.»

Jaha, hun hadde altså blitt mer religiøs i løpet av sommeren. «Jeg har alltid hatt et ønske om å bruke hijab en eller annen gang. Og i sommer fikk jeg øynene mer opp for min religion. Derfor valgte jeg å dekke til håret,» sa hun til NRKs journalist Fouad Archarki.

Lover vi ikke vil ha
Jeg ser fra artikkelen at det skal finnes en lov (NRK henviser til et ombud) som sier at det er diskriminering dersom en bedrifts uniformsreglement ikke inneholder muligheten til at den ansatte ved bruk av symbolplagg får misjonere for sin religion i arbeidstiden.

Hvem er ansvarlig for at en slik lov finnes? Hvilke partier stemte for? Jeg skulle gjerne ha visst det slik at jeg har et bedre grunnlag for å avgi stemme ved neste valg.

I Norge har vi gjennom de siste femti år hatt en god utvikling i retning et sekulært samfunn. Presteskapet (det kristne) har knapt noen makt lenger. 1960- og 70-tallets «Tilsyn for høy moral» er et tilbakelagt stadium.

Men i de senere år har vi fått migranter som har flyktet fra land der religionen er en viktig del av samfunnsordningen. Vel ankommet i et sekulært Norge, krever de at det nye vertslandet skal tilpasses det samfunnssystemet de har flyktet fra.

Om at hun ikke får bruke symbolplagget på jobb, sier kvinnen til NRK: «Jeg tror ikke de forstår hvor mye det gjør med et menneske egentlig.» Da kan man spørre, forstår kvinnen hvor mye det gjør med et menneske å få seg påtrengt et uønsket religionssymbol overalt?

Jeg driver en liten nettbutikk. Der tilbyr jeg bl.a. mange fine hodeplagg. Hvis noen av mine kunder skulle ha satt frem krav overfor sin arbeidsgiver om at de skulle ha rett til å bære noen av disse plaggene i en bedrift som har uniformsreglement, må det være noe riv ruskende galt et sted. Men de hattene jeg selger, er altså ikke religiøse symboler – og da er det ikke lov.

Fergeselskapet sier til NRK at «de vil vurdere hijab i utformingen av deres nye uniformer.» La oss håpe at det blir med vurderingen og at selskapet opprettholder sine uniformskrav. Skal fergeselskapet overleve må de ta hensyn til kundenes ønsker. Det er mulig at journalister fra NRK ville bli henrykt over å se religionens tydelige tilstedeværelse på Kiel-fergen. Men for det store gross av reisende, tror jeg det ville være en befrielse om de kunne reise med fergen uten å bli påtvunget religiøse symboler.

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]