Flyktningsituasjonen har forandret seg siden jeg flyktet fra Irak og kom til Norge i 1992. Dagens ultrakonservative islamistorganisasjoner, som IS, som vil at vi skal leve som på Muhammeds tid, var ukjent for oss muslimer flest og verden generelt.
I dag har islamisme gjort vår verden til et mer uhyggelig sted, og de er blitt en forstyrrelse i vårt kjære demokrati. Det viser seg dessverre at deler av islamistenes tankegods direkte og indirekte forsvares av mange, noe man blant annet kan se i den pågående diskusjonen om bruk av niqab, burka, og hijab. Barn av muslimer som har flyktet til Norge, og noen konverterte, uten erfaring med å leve under totalitære forhold, går i første rekke for å fremme denne ideologien.
Det norske samfunnet lytter til feil innvandrerrepresentanter. I stedet for å lytte til de av oss som har mer erfaring med hva konservative muslimske krefter kan få seg til å gjøre, lytter politikerne til de som tvert imot legger opp til et islamsk samfunn. Dette skremmer de av oss som kjenner islams mørke sider på vår egen kropp og som har historisk erfaring. Islamistproblemet blir feid under teppet. Nordmenns arroganse, uvitenhet og døvblindhet skremmer meg.
Under fangenskapet i et fengsel i Saudi-Arabia hadde jeg ikke håp og derfor få refleksjoner. Det var utenkelig for meg at jeg skulle bli befridd og få leve her i Norge. Jeg hadde ingen geniale planer i hodet mitt, jeg forholdt meg til dagens skjebne og til de innmari tunge sekundene. Heller ikke tiden i flyktningeleir gav rom for å håpe på noe mer enn at jeg skulle få en dag uten vold. Konservative muslimer jaget og plaget meg dag og natt. Jeg er homofil og kunne ikke skjule det.
I dag er Islam blitt til en farlig lek, en hodepine. Folk ser ikke forskjell lenger mellom en som meg som ønsker å leve godt og trygg resten av livet, og islamistiske krefter som Fahad Qureshi. Det er tragisk! Folk ser ingen forskjell mellom en niqab-jihadist og en vanlig muslimsk kvinne som jobber hardt for å integrere seg i det norske samfunnet. De muslimske krefter som kjemper mot de verdiene som har bygget det demokratiske systemet i Norge, får mer spalteplass og støtte enn de av oss som kjemper for.
I dag er muslimer delt i to grupper, den ene kjemper for å bidra positivt i samfunnet og den andre sliter seg ut for å tilfredsstille en brutal versjon av Islam.
Muslimer har krysset verdens grenser for å komme vekk fra vold i Allahs navn, for å sikrere seg en trygg fremtid. Men andre muslimer har også krysset verdens grenser for å tjene på andres skjebne, for å være spioner for sine egne og andres syke agendaer. Vi er nå i en vanskelig tid, en ubarmhjertig tid. Urettferdighet er et hjerteløst monster, urettferdighet har gjort folk døvblinde.
Islam er blitt til et mareritt, til en sandstorm som blinder alt som står i veien for den. Islamismen har gjort motbydelig hærverk, en skade som kommer til å ramme generasjon etter generasjon.
Jeg spør, ser folk det jeg ser? Jeg tror at vårt samfunn står i fare for å gå seg vill. Vi er i en pissprat-tid, og vårt demokratiske system kan bli ødelagt. Sterke krefter fordriver oss vekk fra å være et vellykket samfunn.
Det er fare for at vi ikke tåler normal uenighet lenger, for vi blir presset i ekstreme retninger. Jeg tror at det blir vanskeligere å møte hverandre med aksept og respekt. Grunnet tragedier vi begår, svikter vi hverandre i islams navn.
IS har blitt fordrevet fra sine makt posisjoner i Irak og Syria, disse islamistene har ikke forsvunnet. De er blant oss. Hvor mange ganger har allerede PST berget oss fra en terror som kunne ha rammet oss? I tillegg har islamistenes fremvekst gjort at nazistene våkner opp fra deres huler, som bjørnen våkner opp om våren. Jeg liker ikke denne utviklingen!
Jeg tror ikke bare at det er IS-videoer som hjernevasker folk, men også religiøse organisasjoner og moskeer. Uttalelser fra mennesker som har kunnskaps- og erfaringsmangler, må imøtegås av muslimer som allerede har opplevd helvete.
Nå må Norge lytte til de rette menneskene. Og hvis du kjenner et lite ubehag i bakhodet, kan det være at dine mer instinktive reaksjoner er riktige. Noe er galt, en usunn islamisme kommer krypende innpå Europa. De av oss som har flyktet fra islam en gang før, kjenner lusa på gangen.