Frank skulle bli rockestjerne, men nå er han i 40-årene og den drømmen har bleknet. Han har «navet» store deler av livet. Da han begynte het det Aetat og Sosialkontoret. De ble slått sammen til NAV og Frank fulgte med på lasset.
Frank velger å være anonym av økonomiske årsaker.
Karrieren som rockestjerne har han lagt på hylla. Tidligere var han med i et band der de dro på turné, var i studio og gav ut innspillinger. Men inntektene uteble, de holdt knapt nok til barregninga og CDene ble for det meste solgt på puben. Nå går det mest i «øving», venner som møtes og drikker øl. Ofte kommer det jenter, så da blir det nesten som en konsert.
Han har erfaring fra teater og kan det med å spille roller. Brått åpner han øynene og sier med en mild stemme at det er viktig å være positiv.
Ordet naving gir feil assosiasjoner
Har dere noen anslag over hvor mange som «naver»?
– Å kalle det å få en NAV-ytelse «utenforskap» eller «naving» gir assosiasjoner til at de som får ytelser er en gruppe mennesker som aldri er i arbeid. Det er feil, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Haugedal i NAV. De fleste som mottar en ytelse gjør det i en begrenset periode før de går tilbake til arbeid, eller over på alderspensjon
Frank har en sporadisk jobb i kulturbransjen.
Arbeidsgiver ser en god nytte av å dele den utgiften med NAV. Han har vært der i mange år. De gir tilskudd i håp om at han blir der, men når perioden utløper så kommer han tilbake. Så vil de ha han vekk igjen og gir nok et tilskudd. Slik holder de på. Mulig de bare vil ha en pause fra Frank eller flytte på han i statistikken.
Frank har alltid levd fra hånd til munn. Som person er han tilpasningsdyktig og er veldig rund i kantene. Han har skjønt systemet.
– Man må spille på lag og gi inntrykk at man aller helst vil ha en jobb, forklarer Frank.
Sigmund Haugedal i NAV forklarer:
– I fjor hadde om lag seks prosent av befolkningen en ytelse i fem år eller mer, uten samtidig å være i arbeid, og om lag 8 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år har hatt en ytelse i to år eller mer, uten samtidig å være i arbeid. De fleste av disse er eldre, og har uføretrygd før de går over på alderspensjon.
Frank bøyer seg frem, griper tak i ølen og tar en lang slurk. Raper høyt og smiler bredt.
– Det er vanskelig å komme inn, de prøver å stenge folk ute, men er en først inne så blir man der, sier han.
Ville følge drømmen
Frank vokste opp i en by utenfor Oslo. Men der var det få muligheter til å bli rockestjerne. Folk var mer opptatt av skole og arbeid. De hadde planer for fremtiden. Det var å jobbe, gifte seg, ta opp lån og kjøpe seg bolig. Det ble kalt å etablere seg og var et mål for mange. Frank ville heller følge drømmen og flyttet til Oslo og ble en del av musikkmiljøet.
På skolen ble de spurt om hva slags jobb de ville ha. Alle ville bli rike, men Frank ville trives. Ingen skjønte det. Da han gikk på yrkesskolen så voksne rart på han og forsto ikke at han bare ville bli en sveiser. Men de smilte da han ville bli en sveiser i Nordsjøen.
Det er et vanskelig arbeidsmarked, særlig for de som ikke har utdannelse eller erfaring. Kuratorene har mye å gjøre. De vil helst bli med ferdig saken og konsentrere seg om neste. Etter mange år i systemet har Frank lært seg knepene.
– Jeg snakker mye om den jobben som jeg snart skal få. Det liker å høre sånt, sier han.
Ølen går tom, han henter en ny, vipper av korken med lighteren og suger i seg skummet. Øyebrynene hever seg og smilet blir skjevt.
– Hva vil du at jeg skal svare, vil du at jeg skal være ærlig?
Han tar et dypt trekk av røyken og holder den inne lenge før han blåser det ut av nesen.
– Jeg ikke gidder ikke å stå opp og gå på jobb hver dag.
Hva gjør Nav for å motvirke naving?
– «Naving» er som sagt ikke et begrep NAV bruker, svarer Sigmund Haugedal i NAV.
Frank er den tykke mappen som ingen vil ha.
Den ender opp hos de nye, de som kommer rett fra utdanningen. Det er slik de lærer forskjellen mellom teori og praksis. Det er ikke alle som passer inn i sosionomiseringen, å realisere seg selv igjennom sitt arbeid, samfunnsansvar og fellesskap. Når de har lært praksis så går mappa videre til neste.
– De tror det andres sin feil at jeg ikke får jobb, de ser på meg som et offer. Positiv som jeg er så motsier jeg dem ikke.
Bak det ytre kan en øyne at Frank har noen trekk fra en møblert hjem. Men han drikker billig øl og røyker rullings.
– En gang fikk jeg tiltaksplass hos en kjent kunstner, men han likte å være alene og ville helst at jeg ble hjemme. Men jeg kom en gang i måneden for å få en underskrift.
Kuratorene er mennesker de også, de kan vise følelser om en spiller rollen riktig. Frank smiler og ser tydelig glad ut.
– Det er viktig å være positiv, slik at de føler at de gjør noe.
Aktivitetskrav til langtidsledige
Hvor mange har vært arbeidsledige (inkludert tiltak og kurs) i mer enn 2 år og hvor mange i 5 år og 10 år?
– Det er ingen som mottar dagpenger i mer enn 2 år. Noen kan være registrert ledige i mer enn to år, men det er svært få. Vi ønsker særlig å bidra til at flere kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Det er mange tiltak som iverksettes for å hindre overforbruk av ytelser. De viktigste er knyttet til aktivitetskrav på alle ytelsene. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig, forklarer Sigmund Haugedal i NAV.
Gjennom lang tid som naver har Frank pådratt seg noe gjeld, men NAV har bistått i sanering. Det tok tid og det var et tak for inntekt. Frank var påpasselig med å holde seg under grensen og det lønte seg. Nå er han gjeldfri. Han har arvet noe penger og kjøpt seg en liten leilighet. Men den er registrert på en annen og han leier offisielt et rom hos en venn. NAV dekker husleia der og det fine penger rett i lomma.
Har antallet gått opp eller ned de siste fem årene?
– Andelen som mottar trygd har aldri vært lavere enn den var ved inngangen til 2017, og har vært fallende de siste fem årene. Det gjelder både når vi ser på antall som har vært «innom NAV» f.eks. sykemeldt e.l. og når vi ser på antall som er på NAV over tid, forklarer Sigmund Haugedal i NAV
Hvor mye koster naving?
– «Naving» er ikke et begrep NAV bruker, og det er et begrep som uansett ikke har noen entydig definisjon. Det er dermed ikke mulig å gi noe svar på hva utgiftene er til dette, svarer Sigmund Haugedal i NAV.
– Vi kan derimot gi tall på utgiftene på statsbudsjettet til de viktigste inntektssikringsordningene rettet mot folk i yrkesaktiv alder. Disse var 187 mrd. kroner i 2016. Vi har da medregnet sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, omsorgspenger, pleiepenger, dagpenger, foreldrepenger og overgangsstønad til enslige forsørgere. De fleste som mottar disse ytelsene er bare mottakere en kort periode før de går tilbake til arbeid. Mange er også delvis i arbeid samtidig med mottak av disse ytelsene.
Frank reiser seg og går bort til vinduet.
Himmelen er blå med noen små tynne skyer her og der. Langt der nede haster folk i alle retninger. De har dårlig tid og er opptatt med sitt. Han hever øyebrynene og sier med et skjevt smil.
– Jeg må være anonym. Jeg har en søknad inne hos NAV om enda en tiltaksplass på samme stedet og vil ikke ødelegge den muligheten. Det dreier seg tross alt om penger.