Inkludering, dialog og toleranse er fine idealer, men akk så vanskelig i praksis. Og at det er vanskelig, og noe man ikke kan ta for gitt i menneskenes verden, er et av de poengene realistene gjerne fremsetter når det gjelder utfordringene med et samfunn med mange identiteter og kulturer. Det man da ofte hører fra de som ikke er så skeptiske til høy innvandring og stort mangfold, er at det er nettopp denne skepsisen som er problemet. Hvis vi bare tror på at toleranse er mulig, så blir den en realitet.
Men la oss studere den praksisen «de tolerante» utviser. Og her har Resett nå etter tre måneder litt erfaring. Vi gikk ut i begynnelsen og sa at vi ønsket varierte stemmer velkommen. Ja, vi er kritiske til politisk korrekthet og mener innvandring har vært preget av berøringsangst i offentligheten – kanskje det plasserer oss til høyre for sentrum, men Resett skal være en plattform for debatt og motstemmer, erklærte vi. Som redaktør henvendte jeg meg til forskjellige personer, også på venstresiden, og lurte på om de ville skrive innlegg på Resett eller stille til intervju i studio. Mange avslo.
En av de jeg tidlig henvendte meg til, var Andreas Christensen Halse. Men han skrev tilbake at han takket «høflig nei». Jeg spurte da om han var redd for kritikk fra sine egne hvis han stilte opp i Resett, hvorpå han simpelthen svarte «neida».
Det var ikke noe jeg kunne gjøre for å tvinge Halse til å få formidlet sitt syn og diskutere samfunnets utfordringer foran kamera på Resett, men han har interessante og engasjerende betraktninger, noe hans mange følgere på Facebook vitner om. Og på Resett har vi en egen seksjon som kalles «Sakset fra FB», hvor vi legger ut lenker til det ulike mennesker skriver på offentlige statuser. Og Halse har vi sakset inn flere ganger. Han burde egentlig ta det som en anerkjennelse.
Å ta avstand
På onsdag denne uke la imidlertid Halse ut en statusoppdatering på Facebook, hvor han skriver litt om reaksjoner han har fått på at han som blir identifisert med venstresiden, har kritiske meninger knyttet til innvandring og det han kaller «totalitære religiøse dogmer». Den diskusjonen kan han leve med, skriver han, men det som plager ham, er «støtteerklæringer» fra folk som driver med «mistenkeliggjøring, rasisme og hatretorikk».
Det samme, skriver han, gjelder prosjekter som er «åpenbart paranoide i sitt verdensbilde, gjennomført uredelige og generaliserende i fremstillingen av muslimer og andre de ikke liker og stadig går i mer ytterliggående retning.»
Deretter skriver Halse at «for meg har den relativt nye nettsiden Resett ganske raskt degenerert til et eksempel på det siste. Jeg ønsker egentlig ikke å gi dem oppmerksomhet, men har opplevd å bli brukt på nettsiden deres flere ganger basert på mine innlegg på Facebook. Jeg hadde egentlig håpet dette skulle forbigå i stillhet, men ser at det ikke gjør det.»
Han skriver så at han «har et visst behov for å informere følgere og andre som kan bli forvirret om følgende: Innleggene er gjengitt uten forespørsel og uten tillatelse. Jeg deler ikke nettstedets verdensbilde, deres meninger eller noen form for felles prosjekt. Jeg synes tvert imot ikke de bidrar på noen måte av verdi til verken debatten generelt eller til journalistikkens verden.»
Møter seg selv i døra
Med tanke på at Halse i samme innlegg refererte til sin egen eksponering av «totalitære religiøse dogmer» – hvor han vel hadde versjoner av islam i tankene – og tidligere har kalt Saudi Arabia for «drittlandet», kan man vel lure på hva som har stått skrevet på Resett som har overgått det han selv har ytret om islamske praksiser. Han kaller wahabisme – en unektelig islamsk retning – for «ideologisk vrakgods».
Om de moskeene Saudi-Arabia finansierer i Vesten, skriver Halse i Dagbladet at «Vi vet hva slags type moskeer Saudi-Arabia finansierer. Det er, kort sagt, den verste sorten. Den som lærer opp ungdom i kjønnsapartheid og homohat. Den som mener at menneskerettigheter er en forlengelse av vestlig imperialisme og i hvert fall noe man ikke skal unne ikke-muslimer. Retningen som står for en av vår tids absolutt mest hatefulle ideologier og gir inspirasjon og engasjement til kommende fremmedkrigere i land etter land.»
«Saudi-Arabia er altså en drittstat som politikerne våre liker,» skriver Halse. «Til forskjell fra drittstaten (IS) som politikerne våre ikke liker. Politikere fra USA og Europa behandler islamistregimet i Saudi-Arabia på en måte som gir ordet servilitet en helt ny betydning. De samme folkene som fører krig mot militante islamister den ene dagen, bryter brød med like gærne islamister den andre.»
Drittstat, gærne, homohat, kjønnsaparteid, servilitet – dette er uttrykk Halse bruker, og som står på trykk i Dagbladet. Minnes jeg riktig, ble Halse hyllet for dette innlegget. Men hva annet er det egentlige skribenter som har kommer på trykk på Resett, har sagt om visse former for islam og om vestlig ettergivenhet?
Men å bli assosiert med Resett skal altså Halse ha seg frabedt, for der finner han folk som er «åpenbart paranoide i sitt verdensbilde, gjennomført uredelige og generaliserende i fremstillingen av muslimer.» Men mange av Resetts eksterne skribenter har da selv en fortid som muslimer.
Er det bare jeg som ser en viss dobbeltstandard her? Det kan se ut som om Halse mener at venstresiden kan tillate seg å si ting om islam som høyresiden og ex-muslimer ikke kan. Er det fordi venstresiden er «de gode»?
De gode og de onde – vi og dem
Og «de gode» må naturligvis ta avstand fra «de onde». Og er ikke det en ytterligere indikasjon på det realistene jo påstår: at mennesker skaper inn-grupper, som definerer seg i opposisjon til ut-grupper, og utgruppene skal demoniseres så å si uavhengig av om man rent faktisk har noe til felles med dem eller ikke. Det er en oppskrift på polarisering og konflikt, men dessverre så altfor menneskelig.
Og bare for å minne deg på det, Andreas Halse. Det var Resett som strakk ut hånden til deg, og det var du som slo den fra deg. Du kunne valgt å bidra til meningsmangfold og nyanser på Resett, men står heller utenfor og kritiserer.
Vi velger for øvrig å holde hånden utstrakt fortsatt. Du er hjertelig velkommen i studio for en samtale om for eksempel Saudi-Arabia og wahabismen, eller du kan skrive et innlegg hvor du forteller våre lesere grenseoppgangen mellom ditt syn på islam og det synet andre kritikere av islam har kommet med på Resett. Da ville du stått for inkludering, dialog og toleranse med en «ut-gruppe» (høyresiden) i praksis.
Egentlig tror jeg også Halse har litt lyst til å stille opp, men han er redd for å bli støtt ut av sin egen inn-gruppe – for han tilhører allerede en ytterkant på venstresiden. Og når man er «nesten ekskludert», da blir det også så viktig å markere avstand til de man har noen til felles med på «utsiden». Det må være klare grenser mellom Oss og Dem.
Jeg er en av «oss», er det Halse virkelig ville si, jeg er ikke en av «dem». Det finnes flere debattanter som også drar denne samme grenseoppgangen mot folk som strengt tatt uttrykker det samme som dem selv. Inn-gruppe og utgruppedynamikk i praksis, med andre ord. En bedre leksjon i sosiologi og sosialantropologi kan man knapt ønske seg.