OSLO mai 2008 Ung mann foran dør. Innbruddstyv. Forbryter. Tyv. Ungdomskriminell. Kriminell. Ungdom på skråplanet. Vold. Overfall. Voldtekt. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB1 Modellklarert

Shurika Hansen skrev søndag en kronikk i VG der hun adresserer vold i nære relasjoner. Denne gangen dreier det seg om menn som utsettes for både fysisk og psykisk vold fra sin partner. Hun omtaler en rapport fra BUFDIR titulert «Den mannlige smerte», der menns erfaringer med vold i nære relasjoner er gransket. Til Resett sier Hansen at hennes engasjement for menn som sliter ikke på noen måte er et motsetning til det å bry seg om kvinners rettigheter.

– Jeg har snakket med mange menn. Utrolig mange har tatt kontakt med meg og takket meg for at jeg tar opp dette. Felles for mange av dem er at de ikke blir tatt på alvor. Uansett hva de har sagt eller gjort, er de blitt latterliggjort. Noen har ikke engang forstått alvorlighetsgraden i det de er blitt utsatt for, sier Hansen.

Shurika Hansen forteller om menn som blir utsatt for slag, dytt og spark i tillegg til psykisk vold. Noen opplever at partneren holder dem våkne hele natten for å terrorisere dem.

 Kvinner er like ille på slag og dytting, samt psykisk vold, som det menn er, fremgår det i rapporten, sier Hansen.

Menn blir ikke trodd

Hansen peker på fenomenet «omsnuing», at kvinner oftere og lettere får sympati og støtte enn menn og at samfunnet på forhånd ser kvinner som ofre og menn som gjerningsmenn. Dermed kan en kvinne som mishandler sin mann, snu situasjonen og anklage sin mann for vold.

– Kanskje slår hun mannen sin og bruker psykisk vold, men så påstår hun det samme om ham og da sliter han. Kvinner blir oftere trodd, sier hun.

Ifølge rapporten blir minst like mange menn som kvinner utsatt for mindre alvorlig fysisk vold, i tillegg til psykisk vold og sosial kontroll fra partneren sin.

Det sitter langt inne for en del menn å innrømme at de blir utsatt for vold av partneren.

– 59 prosent av de mennene som blir utsatt for vold i nære relasjoner sier ingenting. Kun 21,9 prosent av utsatte kvinner tiet om opplevelsene. Menn underrapporterer. Andelen er enda lavere blant innvandrermenn. Kjønnsrollene gjør nok at mange føler en skam over dette og ikke vil stå frem, sier Hansen.

Hun syns det er viktig at også menn skal få snakke om sin egen smerte.

 Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans. Dessuten har jeg sønner og jeg vil at de skal kunne uttrykke sin smerte og få den trøsten de har behov for, akkurat som kvinner. Jeg er feminist og for meg betyr feminisme at vi skal ha like muligheter og at kjønn ikke skal spille noen rolle. Et offer er et offer, sier Shurika Hansen.

Blir beskyldt for å bagatellisere kvinners problemer

Noen stiller spørsmål til det å engasjere seg for menns rettigheter. De forveksler det å bry seg om menn og deres levekår med forakt for kvinner som gruppe. Hansen har blitt anklaget for å bagatellisere særlige utfordringer kvinner har.

– Noen har jo spurt meg hvorfor jeg bagatelliserer kvinners problemer. Men det er jo ikke det jeg gjør her. Det å belyse menns problemer er ikke synonymt med å kjempe i mot kvinners rettigheter. Jeg tror på menneskerettigheter og jeg er kronisk dårlig på å velge, sier hun.

Shurika Hansen avslutter med å understreke betydningen av at menn snakker ut om dette og at offentligheten tar tak i problemstillingen.

– Ingen menn skal måtte tie om sin smerte og ingen skal trenge å stå alene. Vi som samfunn må gå sammen mot denne forskjellsbehandlingen. Jeg går gjerne foran, selv om det skulle bety at jeg blir utestengt fra debatten.