Fra 1. januar neste år skal politiet ta i bruk elektrosjokkvåpen som en prøveordning. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Følger politibetjentene magefølelsen eller loven i tjenesten? Dette spørsmålet stilles i en artikkel skrevet for juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø. Den handler om høyskolelektor og jurist, Hild Rønning, som har evaluert politifolk i tjeneste i forbindelse med en doktoravhandling.

Artikkelen dreier seg i stor grad om at Hild Rønning “avdekker” at norske politibetjenter “reagerer for sterkt” mot publikum. I artikkelen heter det blant annet:

“Rønning fant også eksempler på maktanvendelse fordi betjenten ble sint. Hvis en betjent ble sjikanert eller truet, så kunne det skje at sivilisten ble skjøvet inntil veggen eller lignende.”

Men skal vi forvente at politifolk bare skal stå og ta imot trusler, trakassering og den slags, uten å kunne sette vedkommende på plass? Jeg tror mange anser at det å bli skjøvet mot en vegg er en mild reaksjon. Rønning kaller dette “ulovlig maktmisbruk”. Men har vi blitt for myke og puslete? Må ikke politiet kunne sette seg i respekt?

Jeg skal ikke påstå at jeg vet noe særlig om politiyrket, men jeg har respekt for hvor krevende og risikofylt det må være å jobbe som politibetjent. Dersom man mislykkes, har man folkets trygghet på samvittigheten. Det er klart våre politifolk er under press.

Jeg tror de fleste av oss ønsker politibetjenter med autoritet og som ikke er redd for å ta hardt i pøbler, og som er kapable til å beskytte våre medborgere fra de som er farlige. De som vil stjele, drepe, voldta og slå. Jeg vil ikke ha et politi som i Storbritannia, som velger å sette inn støtet når det kommer til hatytringer, mens de ser gjennom fingrene når 1400 britiske jenter blir brukt som sexslaver av muslimske menn. Man hadde berøringsangst for fremmed kultur og hadde frykt for å opptre rasistisk. Det er viktigere enn noensinne at våre politifolk får anerkjennelse for sin viktige jobb, men også at de skjønner hvorfor de er her. Prioritere man egentlig riktig i politietaten? Vil ikke etterforskning av “hatprat” – hva nå enn det måtte være – gå på bekostning av annet operativt arbeid og etterforskning?  

Jeg hører murring blant noen politifolk. De mener politihøgskolen har for mye akademisk preg. Nyutdannede blir skremt hvis de må gjøre fysiske pågripelser. De er ikke trent til det. Det er nesten bare samfunnsvitere som underviser på skolen. De har aldri vært i felt. For mange av dem er politiet noe “fremmed” og en enhet som de føler kan komme ut av kontroll, slik denne forskeren Hild Rønning ser ut til å representere. Gir vi disse akademikerne for mye makt?

I Sverige er det ikke lett å være politibetjent om dagen, situasjonen blir stadig verre. Enkelte kriminelle handlinger faller gjennom, 13 voldtektsanmeldelser henlegges hver dag, fordi politiet har altfor mye kriminalitet å ta tak i. Kompensasjonen man får for å risikere livet for svenske borgere, er lav.

Masseinnvandringen har gjort politiarbeidet mer krevende, fordi ikke-vestlige innvandrere begår flere lovbrudd. Ifølge statistikk fra BRÅ finner om lag halvparten av alle voldtekter i Sverige sted på offentlige plasser. Det fremgår av tidligere statistikk fra Oslo at nesten alle overfallsvoldtekter begås av ikke-vestlige innvandrere. Men i stedet for å være sette pris på sine svenske menn når de forsøker å gjøre noe for å hjelpe, henger noen svenske kvinner seg opp i ord, som med hashtaggen #inteerkvinna. Dette pågår mens svenske kvinner voldtas over en lav sko, denne uken pågår det en rettsak mot 20 innvandrere som skal ha voldtatt en kvinne i en trappeoppgang.

Vi kan ikke forvente at politifolk skal jobbe etter regelbøker og formaninger om lavest mulig fysisk inngripen. Vi kan ikke la følelsesveldet fullstendig demoralisere politiet eller militæret vårt. Statens redskaper for tvangsmakt må også kunne bruke nettopp tvangsmidler når det trengs. Pøbler oppfører seg ikke bedre av å bli behandlet som barn. Vi kan ikke la denne forakten for alt som er maskulint ta fullstendig over hos oss selv. For i en del andre kulturer er aggresjon mindre tøylet.

Uten omsorg og empati kan det være vanskelig å bygge et samfunn som er godt å leve i. Uten styrke, rasjonalitet og besluttsomhet vil samfunnet være vanskelig å forsvare. Som John Locke sa, “uten lov kan det ikke være frihet”.

 

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]