Reformplanens mest konkrete forslag er også de minst ambisiøse, skriver det franske nyhetsbyrået AFP.
Blant annet foreslås det at eurosonens stabilitetsfond ESM gjøres permanent slik at det kan fungere som en europeisk versjon av Det internasjonale pengefondet (IMF). I tillegg vil EU-kommisjonen at det utnevnes en egen økonomi- og finansminister og at eurosonen får et eget budsjett for å sikre eurolandene i dårlige tider.
Forslagene var i utgangspunktet ment å være en slagkraftig plan som svar på brexit, men de er nå utvannet som følge av sterk uenighet blant EU-landene om hvordan den økonomiske integrasjonen i EU bør arte seg i framtiden
De bærer også preg av at Tyskland fortsatt står uten en ny regjering etter valget i september, noe som skaper usikkerhet om hvorvidt tyskerne i det hele tatt vil støtte reformene.
EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker presenterer likevel forslagene som et vannskille.
– Etter år med krise er det nå tid for å ta Europas framtid i våre egne hender. Det finnes ikke noe bedre tidspunkt for å reparere taket enn på en solskinnsdag, skriver han i en pressemelding.
Meningen er at forslagene skal inspirere til diskusjon når EU holder toppmøte om euroens framtid 15. desember. Deretter er planen å følge opp med vedtak under EU-landenes toppmøte i juni neste år. Men det er først i 2019 at forslagene ventes å bli omgjort til konkret politikk.
Ifølge EU-kommisjonen skal de sikre «enighet, effektivitet og demokratisk ansvarlighet» i EUs valutaunion innen 2025.
Hvor mye tid som vil bli brukt til å diskutere reformplanen under EU-toppmøtet om en drøy uke, er imidlertid høyst usikkert. I stedet er det ventet at spørsmålet om Storbritannias utmelding fra EU vil overskygge alle andre saker.
På forhånd har det versert en rekke rykter om hvilke forslag som ville bli lagt på bordet onsdag, og EU har måttet rykke ut for å dempe spekulasjoner i blant annet tysk presse.
Reformforslagene blir lagt fram etter at Frankrikes president Emmanuel Macron tidligere i år tok til orde for en langt mer omfattende økonomisk integrasjon av eurolandene, noe ikke minst kriserammede grekere har støttet opp om.
I september holdt dessuten Juncker en tale der han i likhet med Macron tok til orde for at EU må få på plass et dypere økonomisk samarbeid. Her framholdt han blant annet at alle EU-land bør ha euroen som valuta.
NTB-AFP-TT
(©NTB)