På 1950-1970 tallet ble det observert at CO2 med den radioaktive isotopen C-14 fra atomvåpen sprengninger i atmosfæren trengte noen år for å bli fordelt jevnt i hele atmosfæren på begge sider av ekvator. C-14 har en halveringstid på 5730 år, og finnes derfor ikke i fossilt brensel. Fossilt brensel som olje etc. pleier å være lagret i jorda i flere millioner år.
Nå er det slik at stigning og fall av CO2 i lufta foregår synkront nord og syd for ekvator hvert år. Dette er interessant, da ca. 75% av menneskeskapt CO2 produseres ved forbruk av fossilt brensel nord for 30 N. Dette er et godt stykke nord for ekvator, og man burde som tilfellet med atomvåpensprengningene forvente å se en tydelig forskjell mellom den nordlige og den sydlige halvkule, hvilket ikke er tilfelle. Forklaringen er vel at de menneskeskapte utslipp ikke er på mer enn ca 4% i forhold til de naturlige utslipp. Dessuten består 71% av alt areal på jorda av hav, og mesteparten ligger på den sydlige halvkule. CO2 blir nok løst opp i havet ifølge Henrys lov. Ved 25 varmegrader løses 98% seg opp i havet og 2% i lufta. Regnskogene i Amazonas og rundt ekvator tar også opp mye CO2 ved fotosyntesen.
NASA sendte opp den 2 juli 2014 satellitten OCO-2. Den skal måle kilder og fordeling av CO2 i lufta. Målingene har vist seg å variere rundt 400 ppm +/- ca 10%.
Målinger fra 2014-15 viser først og fremst naturlige sesongvariasjoner. På den nordlige halvkule kan man tydelig se en økning i CO2 om vinteren, ettersom plantene da ikke tar opp mye CO2. Om våren og sommeren opptar planter og alger CO2 når de er i vekst (fotosyntesen) og konsentrasjonen av CO2 minker.
I Nord-Amerika viste det seg å være mest CO2 over de store skogene i Canada. Det var ikke noen økt konsentrasjon av CO2 over de verste industrielle utslippsområdene. Dette stemmer jo dårlig med hva FNs klimapanel (IPCC) hevder. OCO-2 viste i hovedsak også de største konsentrasjonene av CO2 fra tropiske skoger og hav.
IEA (International Energy Agency) har slått fast at for årene 2014, 2015 og 2016 var det ingen stigning i menneskenes samlede globale utslipp av CO2. Imidlertid påpeker FNs Klimapanel at CO2 øker hele tiden i atmosfæren. Med andre ord: CO2-effekten fra menneskeskapte utslipp drukner i de naturlige variasjonene, som Henrys lov, vulkanutbrudd, El Nino, fotosyntesen mm.