(FILES) This file photo taken on June 12, 2014 shows an artist's rendering obtained from NASA/JPL-Caltech shows NASA's Orbiting Carbon Observatory (OCO)-2, one of five new NASA Earth science missions set to launch in 2014. According to NASA, "with atmospheric carbon dioxide now at its highest concentration in recorded history, the need to make precise, global, space-based measurements of this key greenhouse gas has never been more urgent." OCO-2 will help address "how these emissions are partitioned between Earth's ocean, land and atmosphere, or how Earth's forests, plants and ocean will respond to increasing levels of carbon dioxide in the future," according to the space agency. An ambitious goal to limit planetary warming to 1.5 degrees Celsius is still within reach, said researchers September 18, 2017, who calculated humanity may have a larger allowable "budget" for burning carbon than previously thought. / AFP PHOTO / NASA/JPL-CALTECH / -

På 1950-1970 tallet ble det observert at CO2 med den radioaktive isotopen C-14 fra atomvåpen sprengninger i atmosfæren trengte noen år for å bli fordelt jevnt i hele atmosfæren på begge sider av ekvator. C-14 har en halveringstid på 5730 år, og finnes derfor ikke i fossilt brensel. Fossilt brensel som olje etc. pleier å være lagret i jorda i flere millioner år.

Nå er det slik at stigning og fall av CO2 i lufta foregår synkront nord og syd for ekvator hvert år. Dette er interessant, da ca. 75% av menneskeskapt CO2 produseres ved forbruk av fossilt brensel nord for 30 N.  Dette er et godt stykke nord for ekvator, og man burde som tilfellet med atomvåpensprengningene forvente å se en tydelig forskjell mellom den nordlige og den sydlige halvkule, hvilket ikke er tilfelle. Forklaringen er vel at de menneskeskapte utslipp ikke er på mer enn ca 4% i forhold til de naturlige utslipp. Dessuten består 71% av alt areal på jorda av hav, og mesteparten ligger på den sydlige halvkule. CO2 blir nok løst opp i havet ifølge Henrys lov. Ved 25 varmegrader løses 98% seg opp i havet og 2% i lufta. Regnskogene i Amazonas og rundt ekvator tar også opp mye CO2 ved fotosyntesen.

NASA sendte opp den 2 juli 2014 satellitten OCO-2. Den skal måle kilder og fordeling av CO2 i lufta. Målingene har vist seg å variere rundt 400 ppm +/- ca 10%.

Målinger fra 2014-15 viser først og fremst naturlige sesongvariasjoner. På den nordlige halvkule kan man tydelig se en økning i CO2 om vinteren, ettersom plantene da ikke tar opp mye CO2. Om våren og sommeren opptar planter og alger CO2 når de er i vekst (fotosyntesen) og konsentrasjonen av CO2 minker.

I Nord-Amerika viste det seg å være mest CO2 over de store skogene i Canada. Det var ikke noen økt konsentrasjon av CO2 over de verste industrielle utslippsområdene. Dette stemmer jo dårlig med hva FNs klimapanel (IPCC) hevder. OCO-2 viste i hovedsak også de største konsentrasjonene av CO2 fra tropiske skoger og hav.

IEA (International Energy Agency) har slått fast at for årene 2014, 2015 og 2016 var det ingen stigning i menneskenes samlede globale utslipp av CO2. Imidlertid påpeker FNs Klimapanel at CO2 øker hele tiden i atmosfæren. Med andre ord: CO2-effekten fra menneskeskapte utslipp drukner i de naturlige variasjonene, som Henrys lov, vulkanutbrudd, El Nino, fotosyntesen mm.

 

 

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]