Den 8 desember virket det som om den verste kulden slapp taket i fjellbygda. Gradestokken viste på morgenen 14 grader og det var rene sydentemperaturen i forhold til den kulden som hadde vært.
Florentina hvinte henrykt over temperaturendringene.
«Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke flytter til Spania?» sukker hun mens hun kledde på seg.
Hun fant frem ullsokker og dro disse på seg.
Florentina skulle til menighetshuset på grøt-lunsj, pepperkake og gløgg.
Nå var hun fast bestemt på å få fatt i julekulene. Hun skulle vise Leiulf at ærlighet varte lengst.
Mens Florentina kledde seg sto Leiulf og kikket ut av panoramavinduet sitt. Han ventet på Torgal Bredseil.
«Torgal har da jammen bygget ut fjellet på en lekker måte. Ja, det skal han ha. Han har øye for det estetiske,» mumlet Leiulf.
Det banket på døren og Leiulf slapp Torgal inn.
«Sett deg, gamle venn,» sa Leiulf hjertelig.
Torgal satte seg i lenestolen og da synes Leiulf at han selv måtte sette seg ned i den andre lenestolen.
Leiulf ville helst hatt skrivebordet mellom seg og Torgal. Det var lettere å være myndig da.
«Kjære Leiulf, jeg trenger tjue tomter til boliger, men jeg er ikke villig til å gi så mye som kommunen krever!»
«Vel, da får du ikke kjøpt disse tomtene,» sa Leiulf og smilte, men han kjente at han ble irritert.
«Vil ikke kommunen selge da?» Torgals tonefall var glatt.
«Jo, men ikke for enhver pris,» sa Leiulf, like glatt som Torgal. Han visste at Torgal siklet på disse tomtene og det var flotte tomter, som lå ved Flagdåens bredd. Leiulf ville ha penger inn i kommunekassen og Torgal ville ha penger inn i sin kasse.
«Jeg kunne ha ordnet deg et lite krypinn i Oslo,» fristet Torgal.
Leiulf tenkte fort. Et krypinn i Oslo hadde vært noe, men han hadde ikke all verdens tid til å reise til Oslo, så ? Nei, han fikk avslå.
«Min gode venn, jeg er da ikke korrupt!»
«Jøss? Jeg husker da at du velvillig mottok Bali-ferien og luksus-sengen,» kommenterte Torgal tørt.
«Det er for dyrt! Vel, jeg får se etter andre muligheter,» sa Torgal og reiste seg.
«Du får gjøre det,» sa Leiulf og smilte.
Torgal og Leiulf avsluttet møtet med noen høflighetsfraser og litt dagligdags snakk.
Ravn kom inn på Leiulfs kontor og ville høre om Bredseil kjøpte tomtene eller ikke.
«Nei, han vil presse prisen ned, men det går jeg ikke med på, så han later nå som om han ikke er interessert, men han kommer tilbake. Jeg kjenner Torgal,» humret Leiulf.
«Hvordan går det med kulene da?»
«Jo, de er under kontroll,» løy Leiulf.
Inne i menighetssalen summet det av stemmer da Florentina kom frem.
Hun fikk av seg ytterklærne og fant seg en plass ved salens langbord. Grøten, pepperkakene og gløggen duftet så vidunderlig.
Florentina har god appetitt så hun forsynte seg tre ganger og avsluttet med å ta med seg en del kaker bort til langbordet.
Fru Eunike Wildenbakk kom bort og satte seg ned ved siden av Florentina.
«Du får ha tusen takk for ditt sjenerøse bidrag til Menighetshuset. Dine loppemarkeder drar inn ufattelig godt med penger,» sa Eunike.
Florentina takket for komplementet og benyttet anledningene til å spørre om disse julekulene.
«Jeg har tenkt litt over dette og kommet frem til at barna har strevd så med å lage disse dekorasjonene at jeg har ikke hjerte til å bytte ut kulene. Beklager!» Eunike så på Florentina med triste øyne.
«Alt i orden,» sa Florentina og smilte et falskt smil.
Så fort det lot seg gjøre snek Florentina seg ned i kjelleren og låste opp kjellerdøren.
«Nå kan Leiulf smette inn,» lo Florentina og så riktig ondskapsfull ut et lite øyeblikk før hun listet seg opp i Menighetssalen igjen.
Det var ingen som hadde lagt merke til at Florentina var vekke en stund.
Da Leiulf sluttet på jobben ventet Florentina nede i resepsjonen.
«Leiulf, nå skal du høre,» begynte Florentina og fortalte om sammenkomsten på Menighetshuset og om Eunikes avslag.
«Det var det jeg visste! Og hva gjør vi nå?» Leiulf stønnet.
«Tar oss inn via kjellerdøren,» kniste Florentina og fortalte at hun hadde låst opp den døren.
«Jenta mi,» sa Leiulf varmt og ga Florentina en klem.
Bestevennene la en slagplan, løp av sted og fikk fatt i granbar og noen røde kuler, så laget de en dekorasjon og satte på Leiulfs kontor.
Og så kom de seg ut på Pierres Bistro og fikk seg en bedre middag, betalt av Florentina.
«Det er bare rett og riktig at jeg betaler middagen, Leiulf, jeg tapte veddemålet. Jeg tror for godt om folk, jeg,» sukket Florentina.
«Ja, du gjør det,» istemte Leiulf og bestemte seg for å ta dessert også.
Utpå kvelden spaserte Leiulf og Florentina til Menighetshuset.
Leiulf smøg seg inn, byttet ut dekorasjonen og snek seg ut.
«Kulene mine! Kulene mine! Jeg er så glad at jeg kunne danse,» utbrøt Leiulf og tok noen dansetrinn.
«La oss gå hjem til deg og ta oss en aldri så liten drink. Dette må vi feire,» sa Florentina.
«Hva må dere feire?» Presten sto plutselig bak dem.
«Vi må feire at vårt vennskap har jubileum i dag,» svarte Leiulf fort.
«Hva har du i bagen din?» Presten nikket mot Leiulfs bag.
«En liten ting Florentina har laget til meg og som skal pynte opp kontoret mitt,» svarte Leiulf.
Presten nikket med var mistenksom i blikket.
«Jeg får gå inn på menighetshuset og se etter om alt er i orden der inne. Det er så mye rart som reker rundt i bygda for tiden,» sa presten i en syrlig tone.
Presten tok farvel og gikk inn grinden på menighetshuset.
Leiulf og Florentina skyndet seg hjem til Leiulf.
Presten så over menighetshuset, men så ikke at det var noe usedvanlig å legge merke til.
Så gikk han ned i kjelleren og oppdaget den ulåste døren.
«Heldigvis oppdaget jeg denne,» sa presten lavt og låste døren forsvarlig.
Presten ruslet av sted.
«Jeg bare vet at Florentina og Leiulf har noe fore! Jeg bare vet det!»
Akk ja, presten bare vet at Florentina og Leiulf har noe fore.
Fakker han dem?
Åtte kuler har kommet til rette, men hva med de seksten andre kulene?
Og får Torgal kjøpt de kommunale tomtene?
Får Leiulf et krypinn i Oslo eller gjør han ikke?
Hvor har det blitt av Lompa?
Det er mye spennende på gang i Flagdum nå!
Følg med!
God jul!
(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)