Cornelius Vanderbilt III, grandson of the Commodore Vanderbilt who founded one of America's greatest industrial empires is shown with his daughter, Grace Vanderbilt Davis, at Hialeah Park, March 5, 1938 . (AP Photo)

På denne dag i 1885 døde William Henry Vanderbilt og etterlot seg verdens største formue – som barna satte over styr.

Det var faren, Cornelius Vanderbilt, som la grunnlaget for familieformuen innen jernbaner og shipping på 1800-tallet. Han etterlot en av USA største formuer til William Henry, som forvaltet denne godt frem til sin død.

Men William Henry hadde åtte barn, og disse levde et makeløst luksusliv. De bygde enorme herskapshus på Manhattan – det største med 154 rom – og overdådige landsteder, som The Breakers og Marble House i Rhode Island og Biltmore Estate i North Carolina (bildet).

Vanderbilt-familiens jetsetliv ble et symbol på det forfatteren Mark Twain kalte «the gilded age», den forgylte tidsalder, med store sosiale problemer dekket med et tynt lag med ufattelig rikdom.

Kombinasjonen av overdådig pengebruk og lite arbeid og verdiskaping tærte på familieformuen, som også ble fordelt på stadig flere slektninger. I tillegg rammet børskrakket i 1929 hardt.

I 1973, da 120 familiemedlemmer møttes for å feire hundreårsjubileet for Vanderbilt University i Tennessee, var det angivelig ikke en eneste dollarmillionær blant dem.

Riktignok har enkelte familiemedlemmer gjort suksess, men det har i liten grad vært knyttet til familieformuen. Blant disse er designeren Gloria Vanderbilt og hennes sønn, TV-journalisten Anderson Cooper.

Vanderbilt-familien blir gjerne brukt som kroneksempelet på at den tredje generasjonen ofte tuller bort en familieformue.

(Teksten er med tillatelse hentet fra Corporate Communications nyhetsbrev fredag 8. desember)