Göteborg er preget av urolige tilstander med gjengkriger og skyting i gatene, mistenkte mordbranner og granater som plasseres ut eller kastes, alt bare i løpet av noen få dager, rapporterer Expressen.
Nå frykter politisjef Erik Nord at gjengkrigen i Göteborg blusser opp på nytt.
– Vi skal være forsiktige med å dra for raske konklusjoner, men det kan hende at vi er på vei inn i en situasjon der voldsomhetene kan eskalere, sier han.
Det har vært ganske rolig det siste året, men denne uken har vært preget av flere hendelser som kan tyde på en opptrapping av volden. Tirsdag morgen ble det funnet en håndgranat ved en parkert bil på en parkeringsplass på Brämaregården, sist fredag var det en skyteepisode i Kvillebäcken, og forrige lørdag var det en eksplosjon utenfor et bolighus i en annen del av Hisingen. Det var også to mistenkte mordbranner mot boliger forrige helg.
Pressetalsmann for politiet, Peter Adlersson, sier at politiet mistenker at hendelsene henger sammen.
– Vi etterforsker samtlige hendelser. Vi får se om det handler om en tilfeldig opptrapping av konflikter eller om det er noe som vil fortsette, iser Adlersson.
Politisjef Erik Nord sier at politiet jobber aktivt med å motarbeide en oppblussing av gjengkrigen.
– Vi jobber med forskjellige metoder, både etterretning, spaning og etterforskning. Akkurat hva vi gjør kan jeg ikke gå inn på, sier Nord, men vi oppfordrer folk til å besinne seg. Menneskeliv kan gått tapt.
Ifølge en artikkel i Ekspressen fra mars i år er det ni forskjellige kriminelle gjenger i Gøteborgsområdet, med flere kriminelle grupperinger som holder til i utkanten av disse. Over 200 personer er tilknyttet de organiserte kriminelle.
I Hisingen ble 42 personer arresterte etter en omfattende politiaksjon i mars, og det ble blant annet funnet flere automatvåpen under aksjonen.
Gjengkrig eller æreskultur blant kriminelle?
Daniel Vesterhav, enhetssjef i Enheten för ekonomisk och organiserad brottslighet, hos Brottsförebyggande rådet (BRÅ), har tidligere stilt seg kritisk til at begrepet gjengkrig benyttes for ofte. Det gir mange ganger et feilaktig bilde av de kriminelles samordning og styrke, uttalte han til Sydsvenskan i februar i år.
På spørsmål fra Resett om han er enig med politisjef Erik Nord i Gøteborg om at gjengkrigene er i ferd med å blusse opp, svarer Vesterhav at han ikke kan uttale seg spesifikt om problematikken i Gøteborg, men heller på et overordnet nivå. BRÅ ga i fjor ut rapporten «Kriminella nätverk og grupperingar», som er basert på 60 intervjuer med politiansatte og en gjennomgang av 60 etterforskningsrapporter.
– Det handler oftest om følgene av en konflikt mellom to individer, der den ene parten opplever seg som krenket av en eller annen grunn, svarer Vesterhav. For ikke å tape ansikt og fremstå som svak i det kriminelle miljøet resulterer den opplevde krenkelsen i en voldshandling, for eksempel en skuddepisode. Siden disse personene er involverte i kriminelle nettverk og miljøer så er de sjeldent alene når de bli beskutt, hvilket innebærer at flere personer risikerer å bli truffet. Disse føler seg så krenket igjen, og må hevne skytingen. Slik oppstår en voldsspiral der flere personer dras inn i konflikten. Derfor er politisjefens uttalelse om at helgens voldshendelser kan lede til flere voldshendelser en rimelig antakelse, mener han.
Resett spør om han har noen råd for hvordan man kan stoppe eller bremse opp disse gjengkrigene, og til det svarer Daniel Vesterhav at det pågår flere satsninger fra politiets hold for å få slutt på skytingen.
– Politiet i Malmö har for eksempel startet et prosjekt i samarbeid med BRÅ og den amerikanske professoren David Kennedy, der man skal tilpasse en metode som har blitt brukt for å redusere gjengskytinger i USA. Metoden heter Group Violence Intervention, forklarer Vesterhav.
– I hvilken grad er gjengene eller de organiserte kriminelle farlige for vanlige folk? Skaper det frykt i områdene det gjelder? spør Resett.
– Skytingene foregår ofte innenfor det kriminelle miljøet, men mange av episodene skjer på en offentlig plass utomhus, hvilket innebærer en risiko for at utenforstående kan bli truffet. Det leder til en økt utrygghet. I studien «Kriminella nätverk og grupperingar» mente politifolk som ble intervjuet at det kan være vanskelig å etterforske skyteepisodene siden det er få som vil vitne eller gi opplysninger til politiet, sier Vesterhav.
– Ifølge politiet vi intervjuet i studien så startet problemet med kriminelle nettverk i enkelte forsteder på slutten av 90-tallet. Siden milleniumsskiftet har antallet kriminelle nettverk koblet til visse forsteder og bydeler økt. Det handler om utsatte områder som kjennetegnes av etnisk og økonomisk segregering, høy arbeidsledighet og lavt utdanningsnivå. BRÅ har på oppdrag fra regjeringen startet arbeidet med en rapport som skal undersøke relasjonen mellom å bo i sosialt utsatte områder og rettsvesenet. I oppdraget inngår også å undersøke forekomsten av eventuelle parallelle samfunnsstrukturer, forklarer Vesterhav.
Rapporten vil bli publisert i mars 2018.