«Vi er en nasjon av idioter, det har vi alltid vært, og kommer alltid til å være det,» sa en mann til meg før han med en oppgitt holdning takket meg for å opplyse om ukultur og noen av utfordringene vi har med integrering.
I kommentarfeltet hos meg er det mange opplyste mennesker med klare meninger om samfunnet, og spesielt områdene som omhandler integrering, islam og innvandring. Men det er langt ifra alle som våger å uttale seg om disse temaene like fritt som jeg gjør. De frykter alle en ting, nemlig å bli stemplet som rasist. Denne stemplingen henger løst i luften, og blir brukt som et våpen for å tie motparten. Dette er et kraftig ord som gjør store skader. Dette er sosial kontroll Norwegian style.
«Jeg er ikke rasist, jeg ser ikke hudfargen til andre. Men jeg har ingen tro på at islam og vestlige verdier kan leve harmonisk sammen,» sa en dame til meg engang. Hun har sluttet å ytre seg, og våger ikke engang å reagere på kommentarer eller artikler om islam eller innvandring. Ordet rasist er vondt å høre for en dame med to mørkhudede barnebarn og svigerdatter.
Da jeg i november var invitert til Frps fylkesmøte, kunne nært sagt alle ved mitt bord fortelle om grove anklager, utfrysing, negative kommentarer, sosiale sanksjoner og hets for å tilhøre Frp. Enten hadde deltagerne ved mitt bord opplevd dette selv, eller så hadde noen de kjenner opplevd det. Sylvi påpekte også dette på fylkesmøtet, under hennes tale om integrering, og mange fikk litt av et sjokk da hun bekreftet at jeg som mørk kvinne også blir kalt rasist.
Da tenkte jeg på setningen «Vi er en nasjon av idioter». Frustrasjonen den mannen følte, kunne jeg også se hos mange rundt meg. Denne frustrasjonen er synlig i kommentarfeltene, denne frustrasjonen får jeg også servert i min innboks flere ganger i uken. Vi ser flere og flere anonyme innlegg der skribentene er livredde for å uttale seg om disse temaene.
Påstanden om at alle har ytringsfrihet i Norge faller på sin egen urimelighet. Hva hjelper egentlig ytringsfrihet når du ikke kan bruke den uten store ytre sanksjoner?
Men vi trenger ikke å være en nasjon av idioter. Vi er en nasjon med inkluderende, varme og generøse mennesker. En nasjon som sender ut milliarder i bistand, samtidig som vi bruker høye summer på de som kommer hit.
Vi må komme dit hen, der vi kan verne om og bruke ytringsfriheten uten å risikere å miste alt det vi har kjært. Det kan umulig være lurt å rive ned det som mange før oss har jobbet hardt for, det vil jo gjøre oss til en nasjon av idioter – og det vil vi vel ikke?