TRONDHEIM 20161216. Tenning av adventslys. Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I dag tenner vi to lys på adventsstaken, og det er to uker til julaften. Mange ser fram til å la roen senke seg etter en travel førjulstid.

annonse

I Norge har julen lange tradisjoner. Som en markering av arbeidsårets slutt, på en tid da folk hadde fulle matlagre etter innhøsting og slakting, var mørketida en passende tid for matgilder og fester. I julen feiret man også inngangen til det nye året.

Noen mener at det norrøne navnet for måneden fram til midten av desember, ylir, er opprinnelsen til ordet jul. Feiringen var også kalt jólablót, og en annen teori er at jól kommer fra Jólnir, som var et av Odins mange navn. I Håkon den Godes saga drikker man øl under jólablótet til ære for Odin, Njord og Frøy.

Jól var en tid folk måtte beskytte seg mot mørkemakter. Oskoreia var et følge av urolige, døde sjeler som red rundt om natten og veltet hus og fjøs. Den mørke vetten Lussi innledet julefeiringen 13. desember. Da for hun rundt og straffet alle som ikke var ferdige med juleforberedelsene.

Kristen juletradisjon

Den romerske midtvinterfesten Saturnalia var en festival til ære for guden Saturn. Den ble feiret mellom 17. og 23. desember, med offer til Saturn, etterfulgt av en offentlig bankett, karneval og utveksling av gaver. I år 274 erklærte keiser Aurelian at 25. desember skulle feires til ære for solguden Mithras. Under kirkemøtet i Nikea i år 325 vedtok man at Jesu fødselsdag skulle feires 25. desember, noe som gjorde at kirken kunne tal del i den hedenske feiringen.

Da kristendommen etablerte seg i Norge på 1000-tallet, fulgte den romerske skikken med å feire Jesu fødsel den 25. desember med. Paven hadde på 600-tallet bestemt at hedenske tradisjoner skulle tillegges kristent innhold. Jólablótet, som falt i samme periode som feiringen av Kristi fødsel, ble derfor beholdt, men nå drakk man øl til ære for Jesus og Jomfru Maria, ikke de norrøne gudene.

Hvorfor 24. desember?

Men hvorfor feirer vi i Norden julen 24.. desember, når Jesu fødsel var 25. desember? I nordisk tradisjon startet det nye døgnet ved solnedgang, ikke ved midnatt. Derfor startet man markeringen av Jesu fødsel julaften i de nordiske landene.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.