Norges eldste parti Venstre søker regjeringsmakt, slik alle seriøse partier med ambisjoner om å sette spor i styrelsen av landet bør og skal gjøre. Venstre har en lang tradisjon å gå på line mellom sperregrensens avgrunn og overrepresentasjon i regjeringer gitt sin beskjedne størrelse. Lars Sponheim klarte det mesterstykket å få Venstre inn i regjering med tre statsråder etter en oppslutning på 3.9%! Vi skal ikke bli overasket om Trine Skei grande klarer å klemme inn minst tre statsråder i regjeringen til Solberg, og hvem vet, kanskje det blir både fire og fem.
Venstre er ikke kjent for å ha noen særlig store strateger eller taktikere, men opportunister det kan man trygt kalle dem. De klarte å sette seg selv på sidelinjen med en slags skyggeregjerings posisjon i forrige periode, halt uten ansvar, men med enorm innflytelse. Isteden for å feire seirene, ble det mye sutring og drama fra det løse støttehjulet på Solbergs regjeringssykkel. Solberg gjør klokt i å ta Venstre inn i regjering, det vil forhåpentligvis få støttehjulet godt skrudd på plass slik at man får mer stabilitet. Men om hjulet kan smøres nok til at det ikke vil pipe og skrike, er en annen historie.
Synlighet, synlighet, synlighet
Partiet Venstre har mye å tjene på å gå i regjering. Det viktigste er synlighet, noe som partiet absolutt trenger de neste årene om de skal komme seg godt over sperregrensen. Det holder ikke med ablegøyene til Abid Raja, eller håpløse forslag om plastposer og flyseteavgifter for å etablere seg i hjertene og sinnet til velgerne. Om Venstre skal ha sjans ved neste valg, og til kommunevalget, er det viktig at de får skinne litt i glansen til Siv og Erna, samt at de kan vise velgerne at de har en finger på bryteren som styrer klimaanlegget, GPSen og knappen som heiser vinduet både opp og ned, imens Siv og Erna styrer bilen.
Penger, posisjoner og innflytelse er det neste Venstre vil få umiddelbar tilgang til. Ved å krangle seg til tre statsrådsposter, mest sannsynlig utdanning, miljø og integrering, vil de kunne skape rom til flere talenter. Tre stortingsplasser vil bli ledige og varaen ryker opp. På den måten vil flere i partiet de få trening og erfaring i politisk arbeid.
Med statsråder følger naturligvis med statssekretærer og politiske rådgivere. Her kan Venstre få tatt Sveinung Rotevatn inn i varmen igjen som politisk rådgiver eller statssekretær, om han ikke velger å fortsette som advokat i Steenstrup og Stordrange. Videre så kan Venstres mange talenter for å nevne noen; Solveig Schytz, Guri Mellbye og ikke minst Buskeruds stjerne i Venstres repertoar Rebekka Borch få viktige stillinger i regjeringsapparatet. På denne måten kan partiet bygge styrke, kompetanse, løfte frem gode politikere samt dyrke frem et solid team klare til å gå i valgkamp 2021.
Hvilke departement sikler de på?
Slik jeg kjenner Trine etter noen år i Venstre, er det ganske åpenbart at Trine sikler på jobben til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Torbjørn er en god allrounder og det vil nok ikke være et stort offer for Erna å la Venstre få denne posten i bytte mot stabilitet i hennes prosjekt om å bygge en slagkraftig borgerlig allianse. Torbjørn vil bli flyttet til ett annet departement, det er ingen fare med det.
Et annet departement som er sentralt for Venstres profil, er Klima- og miljødepartementet. Det er naturlig at Ola Elvestuen blir klima og miljøminister om Venstre får det som de vil, noe Vidar Helgesen sikkert vil være meget glad for. Han passer bedre som EU minister i stramme dresser enn Regjeringens sendebud for å sy sammen by og land i ulvedebatten.
Det er ingen hemmelighet at Venstre ønsker å gjøre slutt på Sylvi Listhaugs jobb som dørvakt og utkaster fra verdens deiligste land å flykte til. Det er viden kjent at Trine og Siv Jensen har en god tone, spiser ”napoleonskake” sammen og er uanstrengte i det sosiale, selv om de har sterke fronter på en del politikkområder.
Sylvis skjebne
Det vil selvfølgelig falle FrP tungt for brystet å gi fra seg integreringsministeren til Venstre, men Siv Jensen er en pragmatiker og realist. Om Sylvi må ofres slik at Siv kan være Finansminister i fire nye år i en regjering, so be it, Sylvi ryker ut og på kjøpet blir hun kvitt en brysom utfordrer til plassen som partileder. Politikk og pølser er grisete saker, slik Preussens jernkansler engang har sagt.
Personen som vil få denne plassen blir mest sannsynlig Terje Breivik. Han er etter mitt syn Venstres mest sympatiske og mest kompetente politiker og vil nok kunne fylle rollen som Mangfolds- og integreringsminister godt. Han er ryddig, uredd, standhaftig og vil kunne balansere kanskje landets minst populære statsrådspost. Ved å sette Terje inn i denne posisjonen vil man lett nøytralisere Sylvis ”hylekor” på sosialistisk side. Han vil utvise flyktninger med glimt i øyet og sindig vestlandsk ro, til SV og KrFs store forargelse.
Til å holde styr på Venstres stortingsgruppe trengs en representant med erfaring fra livet på Stortinget. Det er ikke så mange å velge mellom så den jobben vil gå til Kjetil Kjenseth som representerer Oppland fylke.
Så gjenstår det å se om mine bange anelser vil bli realitet. Det er ikke godt å si, for der du finner to Venstrepolitikere finner du også minst seks forskjellige meninger.