Dersom Venstre går i regjering, kan departementene bli tegnet opp på nytt. Venstre forventer tre statsråder, men drømmer om fire.
De såkalte sonderingene er avsluttet. Over nyttår går samtalene mellom Venstre og regjeringen formelt over i forhandlingsfasen. Forhandlingene forventes å vare i et par uker, noe som i så fall innebærer at en avklaring tidligst kommer i midten av januar.
En rekke stridssaker er berørt allerede og formodentlig ryddet av veien under sonderingen. Men spørsmålet om hvilke statsråder som må gå og hvem som får bli sittende, blir ifølge statsministeren først besvart når det politiske programmet er lagt.
I mellomtiden spekuleres det i Venstre om hvor mange statsråder partiet kan få. Forventningen er minst tre – på områder som er betydningsfulle for Venstre.
Ingen statsråder sitter trygt, poengterte statsminister Erna Solberg (H) i et intervju med VG i helgen. Det skal forhandles om hvilket parti som skal lede hvilke departementer, samtidig som personlige kvaliteter vil bli tillagt vekt.
– Det er viktig å stille spørsmål om hvem som er kandidat til ulike poster. Det er viktig for helheten at man har kandidater som virkelig kan løfte et fagområde, sa Solberg da hun mandag gjestet Politisk kvarter på NRK.
Sist Venstre var i regjering, hadde partiet tre statsråder og to stortingsrepresentanter. Ambisjonene er ikke lavere denne gang. Men også Venstre-leder Trine Skei Grande poengterer at det skal forhandles om politikk før man konkluderer om poster og personer.
– Hvis vi blir enige om politikken som ligger bak, så skal vi nok bli enige om dette siste punktet også, sa hun til NRK mandag.
Venstre-lederen er selv nevnt som mulig ny kunnskapsminister. Kilder NTB har vært i kontakt med slår fast at posten blir hennes hvis hun vil ha den, selv om Høyre forventes å selge seg dyrt. Grande valgte selv å ta plass i utdanningskomiteen på Stortinget etter valget.
– Dette er et av de aller viktigste saksfeltene for Venstre, sa hun til NTB da hun fikk spørsmål om hvorfor hun søkte seg dit.
Om Venstre får bestyre hele departementet, er imidlertid usikkert. Statsministeren kan velge å utstyre Kunnskapsdepartementet med to statsråder og for eksempel la Høyre selv ta hånd om forskning og høyere utdanning. Men et slikt grep er slett ikke opplagt.
Næringsdepartementet, Kulturdepartementet eller Landbruksdepartementet er andre mulige havner for Venstre. Men flere av partiets tungvektere drømmer heller om departementer med større budsjett og portefølje.
Fremskrittspartiet gir neppe fra seg samferdsel og innvandring. Integreringspolitikken alene er en mulighet, men Venstre selv ser klare utfordringer ved kun å sitte med ansvaret for disse sakene.
Både Venstre og KrF har krevd at utviklingsministerposten gjeninnføres. Skjer dette, vil ministerposten med stor sannsynlighet ende hos Venstre. Et klimadepartement – som eventuelt blir styrket med deler av porteføljen til Olje- og energidepartementet, for eksempel bevilgningene gjennom Enova – nevnes som en annen mulighet.
Venstre har flere mulige statsrådskandidater i stortingsgruppa. I tillegg til Grande er nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik samt den profilerte Abid Raja aktuelle.
Sannsynligheten er imidlertid stor for at enten Elvestuen eller Breivik får jobben som parlamentarisk leder dersom Venstre trer inn i regjeringen. For Rajas vedkommende er han allerede valgt inn i presidentskapet, noe som også kan bli tillagt vekt.
Utenfor stortingsgruppa er Sveinung Rotevatn, Iselin Nybø og Guri Melby tre andre som nevnes. Eid-ordfører Alfred Bjørlo er en fjerde kandidat, som i likhet med de øvrige har en høy stjerne i partiet og hos partilederen.
(©NTB)