Protesters carry torches as they march towards the Presidential Palace in Manila to mark the United Nations Declaration of International Human Rights Day Sunday, Dec. 10, 2017 in Manila, Philippines. Thousands of protesters accused President Duterte of human rights violations in his more than a year in office and are demanding his ouster. (AP Photo/Bullit Marquez)

Duterte erklærte unntakstilstanden i Mindanao første gang 23. mai i forbindelse med at hundrevis av ytterliggående islamister gikk til angrep på byen Marawi. Den gjaldt i første omgang i 60 dager, og ble deretter forlenget til 31. desember.

Duterte begrunner forlengelsen med at han ønsker å gi regjeringsstyrkene mer tid til å bekjempe opprørerne, som sier de står i ledtog med IS.

Enkelte av de folkevalgte har uttrykt bekymring for at regjeringen etter hvert vil utvide unntakstilstanden til å gjelde i hele landet, og at dette vil føre til enda flere menneskerettighetsbrudd.

– Dette regimet fører en blodig krig det ikke kan vinne, sa Emi de Jesus, som stemte mot forlengelsen. Hun mener at unntakstilstanden brukes for å undertrykke befolkningen og at landets regjering er ute av stand til å håndtere årsakene til uroen.

Hun mener også landet er i ferd med å bli et «diktatur» under den nåværende ledelsen.

Sikkerhetskilder hevder at IS driver aktiv rekruttering av nye medlemmer i den hovedsakelig muslimske regionen.

– Opprøret er ikke over, det har bare flyttet seg til et annet sted, sa forsvarsminister Delfin Lorenzana da han talte til nasjonalforsamlingen før onsdagens avstemning.

Over 1.200 personer er blitt drept i Marawi i løpet av fem måneder. Minst 87 av dem har vært sivile. Over en halv million mennesker er fordrevet, og rådhuset i byen ligger i grus.

NTB-AP-DPA

(©NTB)