By Tomhe - flickr.com, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1260946

Den trettende desember er en hektisk dag i Flagdum. Da er det Lucia-opptog og diverse Lucia-tilstelninger i Flagdum.

annonse

På kjøpesenteret hadde Reiulf fått hjelp av sangkoret til å bygge opp en liten stand for Lucia. Det skulle selges Lucia-lotteri til inntekt for den lokale Sanitetsforeningen og det skulle deles ut lussekatter, pepperkaker og gløgg.

 Pensjonisten Peder Pelsgaard stilte som julenisse og søsteren hans, Emma Pelsgaard, stilte som julenissens kone.

Aldershjemmet skulle også få besøk og flyktningmottaket.

Florentina hadde stått mye tidligere opp en vanlig. Hun hadde sminket seg og tupert håret etter alle kunstens regler. Før hun hadde gått hjemmefra hadde hun sendt følgende sms til Claude: Blir å finne i Luciaopptoget i dag. Toget starter kl. 14. Første stopp er kjøpesenteret. Du får kikke innom hvis du har lyst. Tudeluu! Florentina.»

På Samfunnshuset fikk Florentina hjelp til å feste lysekronen i håret og hun fikk hjelp til å få på seg kjolen og fuskepelskappen.

«I år er det siste året Florentina bør ha rollen som snødronning, synes jeg. Vi velger heller en ung kvinne til denne oppgaven,» sa presten Bråterud.

«Hva er det du snakker om?» Florentina måpte.

«Jeg er helt enig med presten,» pep Wenke Bronstein, ei kvinne som var med i alle styrer og komiteer og som trodde hun var en av Flagdums pilarer.

«Hold tåta, di spissmus!» Florentina freste til Wenke før hun snudde seg mot presten. «Denne rollen er funnet opp av meg og den skal beholdes av meg så lenge jeg ønsker å ha den!»

«Florentina, du er ingen ungdom lenger og du bør abdisere,» sa presten spisst.

«Jeg er ung nok,» freste Florentina og gikk ut.

«Hun ligner på en tragisk utgave av Dolly Parton,» sa Wenke og lot som hun grøsset.

«Er sleden min klar?» Florentina kikket seg rundt.

I år stilte Flagdum opp med en liten pulk som de hadde bygget en høy stol i midten på. Stolen skulle være Florentinas trone. Seks utkledde «pepperkake-gutter» skulle trekke sleden. Disse pepperkake-guttene stilte med sparkstøttinger. På sparkene hadde de satt kakekurver.

Florentina tok plass og «kortesjen» satte kursen mot Storgata og kjøpesenteret.

Bak pulken kom Lucia-jentene og sang Lucia-sangen.

Florentina vinket og smilte til alle som gikk langs veien.

Ved rådhuset sto Leiulf og vinket til toget.

«Kjære Florentina, du ser fortryllende ut!» Han sendte et slengkyss til henne og han fikk et tilbake.

Ravn flirte litt for seg selv, for Florentina så litt stut- tjukk ut der hun satt på den hjemmesnekrede tronen. Han sa selvsagt ikke dette høyt, det ville vært en majestetsfornærmelse.

På kjøpesenteret sto Reiulf og seks stykker fra koret og sang julesanger da Florentina, Luciaene og peppersvennene kom togende inn.

Florentina og følget stoppet foran koret og hilste ærbødig.

«Vær hilset, Flagdums gullstruper, Snødronningen og hennes kortesje hilser deg,» sa Florentina teatralsk.

Reiulf og koret bukket for kortesjen.

Florentina gikk opp på podiet og hilste på de fremmøtte, før hun holdt den lille talen sin.

Så kom Peder nisse og kona hans inn og hilste de fremmøtte.

Folk fikk kjøpe lodd av nissekona, Peder Julenisse tok imot julegaveønsker.

Men? Ungene ønsket seg ikke så mye, de hadde nok fra før.

Florentina, Luciaene og peppersvennene delte ut gløgg, lussekatter og klemmer.

Plutselig fikk Florentina øye på Valentina, men det verste var at det så ut som Claude gikk ved siden av Valentina. Så forsvant begge i folkemengden.

Florentina så seg forvirret rundt.

Hadde Valentina stjålet hennes mann? Hadde Valentina virkelig våget å tråkke slik i Florentinas revir?

«Fy faen, den russiske førkja skal få,» freste Florentina og knyttet nevene.

«Hva sa du?» Reiulf kikket på Florentina.

«Fy flate, rosiner er det beste,» løy Florentina.

«Aha, jeg synes du sa noe om russere,» smilte Reiulf.

Florentina smilte et falskt smil.

Kortesjen skulle videre til aldershjemmet, dit skulle også sangkoret, mens Peder Julenisse og Emma Nissekone skulle bli igjen på senteret.

Florentina tok seg sammen og ble med videre til aldershjemmet.

Presten studerte glassmonteren og han likte det han så. Glassmesteren hadde gjort en god jobb.

Hvis de la mirakel-dekorasjonen i denne monteren og stilte den ut ? jo, det kunne bli inntjening på dette. Bråterud hadde et hemmelig ønske om å bryte ut av statskirken og stifte sin egen karismatisk menighet. Det lå mer penger i dette enn å slite på prestelønn og bo i gamle trekkfulle presteboliger.

Han var lei av mugglukt og av tomme benkerader. Man kunne jo skjønne folk. Kirkens liturgi var veldig kjedelig. Nei, det var nok en gnistrende predikant man skulle ha blitt!

Hvis han startet opp med en times radioprogram i uken, nede hos Dan Kriserud? Nei, han måtte tenke seg godt om. Det var tross alt et stort valg å foreta. Folk hadde blitt mindre kristne.

Imidlertid kunne mirakeldekorasjonen bli opphavet til et penge-mirakel. Bråterud trodde enda at det fantes en logisk forklaring, men det spilte vel egentlig ingen rolle? Mirakel kunne være så mangt.

Nå var det bare å sette i gang og lage noe ut av denne dekorasjonen.

Plystrende begynte han å spraye bunnen med snøspray.

Leiulf satt på kontoret sitt og trommet med fingrene mot bordplata. Han måtte komme opp med en plan på hvordan han kunne få kartlegge julekulene og så få kloa i dem.

«Pokker så dumt at Florentina ikke husker hvem hun solgte kulene til. Pokker så dumt,» mumlet Leiulf. Dette var i grunnen typisk Florentina.

«Hun er ikke den mest organiserte i topplokket, akkurat,» stønnet Leiulf og la hodet ned på pulten.

Han fikk trøste seg med at halvparten av kulene hadde kommet til rette. Nå begynte en gryende hodepine å feste seg, det var best han tok noen smertestillende og la seg ned litt.

«Hold alle telefoner og la ingen forstyrre, jeg må sette meg inn i en viktig sak her,» skrønte Leiulf før han tok to tabletter og la seg ned på sofaen.

Strikketeppet han hadde fått av Regina Rimbakken varmet så deilig.

«Hvordan står det til med Regina, forresten?»

Leiulf tenkte litt på henne, men så sovnet han.

Florentina kom seg hjem. Hun måtte finne ut hvor Claude var. Når hun ringte mobilen var den avslått. Hun la igjen en kort melding om at hun hadde ringt feil, men hun håpet at alt var bra med han. Så ringte hun Valentina, men der kom hun også til en avslått mobil. Selvsagt la hun igjen en melding til Valentina om at hun hadde ringt feil til henne også.

Dette var mystisk, begges mobiler var avslått?

På samme tid?

Sjalusiens grønne uhyre begynte å stikke i Florentinas hjerte.

Hun fant seg litt sjokolade og begynte å trøstespise. Dette måtte hun til bunns i.

«Faen ta deg, Valentina!»

Florentina knyttet neven og hyttet i retning Valentinas hus.

«Du vil angre om du kommer inn på mine marker!»

Florentina tok en stor bit av sjokoladeplata.

Hva hender nå?

Er det noe på gang mellom Valentina og Claude?

Og får Leiulf tak i flere kuler?

Bråteruds predikantdrøm, blir den virkelig? Eller blir det bare med en drøm?

Blir det bråk mellom Florentina og Valentina?

Ja, nå er mye på gang i Flagdum, så følg med!

(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.