En kirke som er åpen for alle, hele tiden. Det er Kari Veitebergs visjon når hun tar fatt på gjerningen som Oslos nye biskop.
Søndag går Kari Veiteberg fra å være bymisjons- og gateprest til å ikle seg maktens kappe når hun vigsles til biskop i Oslo domkirke.
Kappen er naturligvis brukt.
– Det gir jo ingen mening i å bruke penger på en ny kappe til meg, sier Veiteberg til NTB. Korset hun skal bære rundt halsen, har også vandret fra mann til mann, før det for første gang nå gis til en kvinne.
Noe av det første Veiteberg drømmer om å gjøre, er å låse opp stengte kirkedører.
– Kirken må jo kunne brukes til andre ting enn gudstjenester på søndager, slår hun fast.
Etter utnevnelsen i september har Veiteberg brukt mye tid på å grunne på dette med makt. Nettopp det at hun er maktkritisk, er et pluss, mener hun.
– Makten finnes der. Det er utrolig viktig for en som meg å ta den, for så å gi den til andre. Det tror jeg kommer til å gå veldig bra, sier hun.
– Hvordan vil du gjøre det?
– Ved å snakke sant, og ved å stå for en gammeldags redelighet og sørge for demokratiske prosesser. For jeg står jo ikke alene. Vi i kirken er en stor flokk, påpeker hun.
Etter noen år på Teologisk fakultet ville 56-åringen fra Stord bli prest. Den gang var det kontroversielt. Siden har hun blant annet kjempet for å åpne kirken for homofile og samboende prester.
– Jeg har alltid visst at presteyrket var for meg. Jeg ser på meg selv som frimodig, gløgg og klok. Det tror jeg det er fint for en biskop å være, sier Veiteberg.
Men hun har allerede fått føling med motstand i form av brev- og nett-troll, særlig for sine synspunkter på Israel/Palestina-konflikten og for innsatsen for romfolk og tiggere.
– Slikt har nok kommet for å bli. Det må jeg nok bare lære å leve med. Men jeg blir lei meg, medgir hun.
– Hva blir din største utfordring?
– Kirken i Oslo står foran utfordrende tider. Mange kirker blir trolig lagt ned og menigheter slått sammen. Jeg blir nok den som må gå inn og gi mot, og ikke vike unna.
En spinkel skikkelse med krøllene som en glorie rundt hodet. Føttene er snørt inn i et par snøhvite Doc Martens-sko, som hun elsker. Helst skulle hun funnet seg et par nye som sømmer seg for en biskop.
Andre har allerede trukket linjene fra «de fattiges» pave Frans til Kari Veiteberg. Selv er hun ikke sikker på hvem hun vil trekke fram som forbilde. Det måtte i tilfelle være den sørafrikanske erkebiskopen Desmond Tutu.
– Han har både lekenheten og gråten i seg, sier hun.
De siste ukene har det gått slag i slag. Også jula blir travel for den nye biskopen, som allerede neste uke skal holde morgenandakt i regjeringskvartalet. Pressen har stått i kø for intervjuer, men etter det omstridte utsagnet om at «de fattige er en gave» har Veiteberg blitt mer forsiktig i ordbruken.
– Som biskop må man være klar over at overskrifter styrer man aldri med, sier hun og dunker pekefingeren mot låret.
– Men det sitatet er tatt ut av kontekst, altså.
– Vil du måtte legge mer bånd på deg?
– Tvert imot! Jeg er satt til å fortolke evangeliet. Det er et heftig budskap. Og i dag er det så mye som står på spill – verden, klimaet, framtida. Og menneskeverdet, sier Veiteberg.
Framover blir det hennes jobb å gi kirken en troverdig stemme i slike spørsmål.
– Kanskje er det derfor jeg er valgt. Fordi jeg kan fylle den rollen. Med troverdighet.
(©NTB)