Den 14. november vedtok stortingsflertallet ny behandling av søknadene til de såkalte «oktoberbarna». Én måned senere sendte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) brev til partiene med 26 spørsmål om hvordan vedtaket skal tolkes og praktiseres. Statsråden mener det er uklart hva stortingsvedtaket egentlig betyr, skriver hun i brevet. Deretter får vi høre at partilederne i Ap, Venstre, KrF, Sp, SV, MDG og Rødt har sendt et felles svar til statsminister Erna Solberg (H) og Listhaug om at de ikke kommer til å svare på hennes spørsmål.
Jeg er ingen ekspert på konstitusjonelle forhold, men som velger og skattebetaler må jeg få lov til å undre meg over denne motviljen fra Stortinget. Burde de ikke verdsette at de får lov til å utdype de instrukser de som politisk retningsgivende organ skal gi?
For hva er god ledelse? I hvilken grad bør ledelsen i en stor bedrift selv bidra til å implementere og gjennomføre egne vedtak? Kan politisk ledelse sammenlignes med den form for ledelse de fleste av oss ikke-politikere kjenner fra yrkeslivet?
Forestill deg følgende scenario:
Du har en prestisjefylt stilling som avdelingsleder i en stor og viktig bedrift. Styret fatter et sentralt vedtak, som du og din avdeling skal jobbe etter i tiden fremover. Etter å ha brukt et stykke tid på drøfting av dette vedtaket internt i din avdeling, gir du styret formell beskjed at vedtaket oppfattes som utydelig på en rekke punkter av din avdeling, og at dere derfor ønsker oppklaring i gitte og konkrete spørsmål. Dette begrunner du bl.a. med at du ønsker å utføre jobben din på best mulig vis. Samtidig kommer du med forslag om hvordan enkelte deler av vedtaket kan gjennomføres.
Styrets første reaksjon på dette er å formelt nekte å svare, fordi de hevder at dette skal du ha greie på selv. Styret uttaler i tydelige ordlag at de ikke er der for å bistå avdelingslederne i slike saker. En av styrets viktigste medlemmer sier sågar at dersom du ikke selv kan svare på disse spørsmålene, bør du se deg om etter noe annet å drive med.
Er situasjonen over hentet fra et forkastet manus fra Hotel Cæsar? En episode fra Fredrikssons Fabrikk, eller kanskje en amerikansk såpeserie? Nei, dette er virkeligheten enkelte av våre statsråder møter i dagens politiske klima i Norge.
Jeg gremmes.