De siste ukene har vi vært vitne til et skue hvor norsk politikk har blitt trukket ned på nivå med land som vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
Da det ble kjent at Fremskrittspartiet nominerte Carl I Hagen som sin kandidat til Nobelkomiteen, regisserte stortingsflertallet, med Abid Raja (V), Knut Arild Hareide (KrF) og Jonas Gahr Støre (AP) i spissen, en teaterforestilling som er en bananrepublikk verdig. Under dekke av å være prinsipielle, kalte de inn til hastesak i Stortinget, og fikk gjort et vedtak hvis intensjon var å holde Hagen utenfor Nobelkomiteen. Fri og bevare oss fra å ha en person i Nobelkomiteen som vil være i utakt med prisutdelinger som FNs Klimapanel og Al Gore (2007) eller President Barack Hussein Obama (2009). Ensretting og meningsenfold er dagens orden.
Den prinsipielle handlekraften til stortingsflertallet strandet selvfølgelig i neste ledd, da nåværende Generalsekretær for Europarådet (og tidligere stortingsrepresentant samtidig som han var medlem av Nobelkomiteen), Torbjørn Jagland, ble oppfordret til å trekke seg parallelt med kampanjen mot Hagen. Jagland trekker på skuldrene og sier seg uforstående til saken, og de samme aktivistene i stortingsflertallet iverksetter ikke noe hastemøte for å vedta en blokkering av Jagland. Og mediene, fri og bevare oss, legger saken rimelig fort død.
Oppsummert har Venstre, Kristelig folkeparti og Arbeiderpartiet, under ledelsen til Abid Raja, Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre, effektivt fjernet Hagen. Hareide fremstod parodisk nok på NRK Debatten og snakket helt seriøst om prinsipper, mens NRKs dyktige programleder, Fredrik Solvang, poengterte at sakens kjerne var åpenbar – her var det snakk om å blokkere Hagen.
Dette var takken fra Abid Raja for å få støtte fra regjeringssiden til sin plass i Stortingets presidentskap. Carl I Hagens synspunkt på innvandring, Trump, FNs klimapanel og andre store saker skal altså ikke ha tilstedeværelse i Nobelkomiteen, en Nobelkomite som faktisk hadde trengt å navigere seg ut i en bredere sammensetning for å opprettholde tillit og troverdighet.
Velkommen til norsk politikk anno 2017.