Jul i Flagdum – julekalender 17. desember

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Lompa kan være litt av en skøyer.

Inspirert av Leiulf og Florentina laget han en juledekorasjon av kunstig granbar og hang på noen julekuler og en pepperkakemann av plast. Han festet et hvit lys på granbaret og noen norske flagg.

«Denne ble riktig pen,» humret Lompa og gikk av sted til Menighetshuset.

Siden det var søndag risikerte han neppe å møte noen langs veien klokken tre på natta. Ikke en gang avisbudet, som nok sov i sin søteste søndagssøvn.

Nede ved Menighetshuset stoppet Lompa opp og så seg rundt. Han så ingen så han skyndet seg bort til hoveddøra og fant frem dirken, men da han tok i døra oppdaget han at den var ulåst.

«Merkelig,» mumlet Lompa og rynket brynene. Han tenkte seg litt om, men så gikk han inn.

Det var ikke et menneske å spore innenfor, så Lompa gikk bort til glassmonteren. Han fikk opp lokket og byttet ut den visne pynten med sin kunstige.

«Dette var da lett,» sa Lompa til seg selv og smøg seg ut i gangen.

DA hørte han at noen trampet av seg snøen på trappen utenfor og så hørte han en kvinne knise hysterisk.

Lompa løp inn i storsalen og gjemte seg bak skyveveggen som var trukket halvveis frem.

Stemmene kom nærmere. Lompa gjenkjente presten Bråteruds stemme, men kvinnestemmen var ukjent for ham.

Paret kom inn i storsalen, så stoppet de opp og kysset hett.

En del klær skled av kroppene og paret fortsatte bort til en salonggruppe som sto oppstilt i det ene hjørnet.

Det tok ikke lang tid før paret var veldig intime.

«Hansemann, goood, som du er deilig. Ja, ja, ja, mjer, mjer,» stønnet kvinnen.

«Min fristerinne, min deilige due, min, min, guuuud, jeg tror jeg, jeg, jeg,» stønner presten.

Lompa knipset vilt med mobilen. Disse bildene ville komme godt med en gang, tenkte han.

Når paret begynte å rope ut sin ekstase benyttet Lompa muligheten til å snike seg ut i gangen igjen.

Han forsvant hjemover så fort han kunne.

Den visnede bordpynten kastet han i søpla så fort han kom seg hjem.

«Presten og frillen,» fniste Lompa og bladde gjennom bildene han hadde tatt. Noen av bildene var noen skikkelige blinkskudd.

Dan Kriserud kom opp til Menighetshuset tidlig på formiddagen, han tenkte han skulle få med seg litt om hva folk følte i denne juletiden.

Menighetshuset skulle ha adventslunsj for Flagdums eldre og menighetsrådet holdt på å dekke på bordene da Dan ankom.

«Nå, er det noe liv her, kjære Eunike?» spurte Dan og stakk mikrofonen nesten opp i nesa til Eunike.

«Ja, nå er det rett før de eldre kommer og vi strever med å dekke bordene.»

«Hva synes du om adventstiden, da, kjære Eunike?»

«Jo, det er en vakker tid,» smilte Eunike.

En kvinne utstøtte et lite skrik i bakgrunnen.

«Mirakel, mirakelkvisten har våknet til nytt liv,» pep prestefrue Dora Bråterud.

Eunike og Dan så på hverandre et øyeblikk før de skyndte seg bort til henne og kikket inn i «mirakelrommet».

«Lyttere, du storeste, vet dere, det har skjedd et nytt mirakel i Flagdum. En kvist har våknet til liv igjen. Døden kan ikke holde på Flagdums vekster. HALLELUJA!» skrek Dan Kriserud inn i mikrofonen.

Eunike kikket på kvisten.

«Den har ikke bare våknet til liv, den er også pyntet med kuler, norske flagg og en ? pepperkakemann,» sa Eunike med skjelvende stemme og måtte sette seg ned på en pinnestol. Dette ble litt overveldende for henne.

Dan Kriserud knelte og kom med takksigelser til Herren som lot lille Dan Kriserud få oppleve et slikt mirakel.

Siden denne nyheten hadde gått ut på radioen fyltes Menighetshuset ganske snart med nysgjerrige flagdinger som ville beskue mirakelet.

Når de eldre ankom var det så fullt med folk at Eunike måtte ta de eldre med seg på Pierres Bistro. Noe de eldre var veldig fornøyde med.

Pierre strevde litt med alle bestillingene. Noen skulle ha svisker, andre ikke. Noen tålte ikke surkål, mens andre ikke likte pinnekjøtt.

Den nye kelneren tenkte ikke på at mange av de eldre gikk på medisiner og skulle derfor ikke ha så mye alkohol. Kelneren fylte på glassene og smilte muntert til alle de eldre.

Etter to timer var Ola Bånnkall så full at han mistet gebisset. Rengjøringshjelpene fant gebisset hans under bordet senere på kvelden. Enkefru Gyldenløve, som en gang hadde vært gift med bygdas overlege, føk i tottene på Enkefru Jeremiassen.

Damene klorte hverandre og Enkefrue Gyldenløve brakk tåa si da hun sparket Enkefru Jeremiassen på skinnleggen. Det er lett å brekke tær når man har benskjørhet.

Hva Enkefruene ble uvenner for? Det ble de fordi de slåss om Skolestyrer Peder Brudes gunst.

Peder Brude var faktisk en spradebasse og likte å holde seg inne med damene. Han kløp den unge servitrisen i baken og ble utvist av bistroen.

«Eldre nå til dags,» sukket servitrisen oppgitt.

«Oui,» samtykket Pierre og var glad da den siste eldre ble hentet av menighetsrådet.

Pierre hadde allerede innført en lavalder, men nå vurderte han å innføre en øvre aldersgrense.

Florentina var fast bestemt på at hun skulle snike seg bort til Claudes hytte og se om hun kunne se han. Nå ville hun vite om han hadde noe på gang med Valentina eller ikke.

Sent denne kvelden iførte hun seg svarte joggebukser, svarte støvletter, svart strikkegenser og finlandshette. Hun flettet håret og stakk flette under genseren. Ingen skulle kjenne igjen henne.

Da klokken nærmet seg midnatt kjørte hun opp til Claudes hytte og parkerte på en sidevei.

Så gikk hun mot hytta med et bestemt blikk.

«Nå får det briste eller bære!»

Florentina kikket inn gjennom vinduene nede, men hun kunne ikke se noe mistenkelig.

Så fant hun en stige og fikk satt den inntil rekkverket på verandaen over.

Forsiktig klatret hun opp trinnene til hun kom så høyt at hun kunne se over rekkverket og inn gjennom stuevinduene.

Florentina så Claude sitte sammen med fire menn inne i stua. Hun så også at det lå to pistoler på bordet og en god del penger, men det var ingen tegn til noen kvinner. Det andre hun så, det var tre julekuler. Hun ble så ivrig at hun klatret høyere opp på stigen og fulgte ikke så godt med på omgivelsene.

Plutselig sto en femte mann ute på verandaen med en tent sigarett.

«Hvem er du?» Mannen snakket på engelsk.

Florentina ble så forskrekket at hun datt ned av stigen. Så ble alt svart.

 

Hva skjer med Florentina nå?

Og hva gjør de pistolene og pengene på bordet?

Hva med Mirakelkvisten? Blir Lompas spøk avslørt?

Hvem var den damen som presten hadde en ? hyrdestund med?

Innfører Pierre en øvre aldersgrense?

Følg med!

(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)


Publisert: des 17, 2017 @ 8:50 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Nomi Anita Skoglund

Forfatter av Julekalenderen, Jul i Flagdum - en spinnvill julehistorie

Latest posts by Nomi Anita Skoglund (see all)