OSLO 20021120: JULEKULE Juletrepynt på juletre. Glasskule. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Leiulf satt ved Florentinas sykehusseng da Florentina kom til seg selv igjen.

annonse

«Hvor er jeg?» Florentina så seg forvirret rundt.

«Du er på sykehuset, du falt ned fra en stige. Det var Claude som ringte etter ambulanse og etter meg,» forklarte Leiulf.

«Claude? Hvem i all verden er det?» Florentina kikket spørrende på Leiulf.

Leiulf måpte et lite øyeblikk, men så tidde han. Hvis Florentina virkelig hadde glemt Claude, i det minste for en stund, så var det deilig å tenke på at han fikk en pause fra dette gnålet.

Leiulf håpet på at hukommelsestapet ville vare lenge.

Totalt hukommelsestap hadde ikke Florentina, hun husket det meste, men noe av minnet hadde forsvunnet inn i tåkeheimen.

«Leiulf, jeg husker at jeg så tre julekuler i den hytta jeg ? jeg ?» Florentina kunne ikke huske hvilken hytte hun hadde sett julekulene i, men Leiulf skjønte at det nok var i Claudes hytte.

«Nei, sier du det?» sa Leiulf og klappet i hendene, «så fint, Florentina. Legg deg og hvil nå, så tar vi kulene senere.» Leiulf stappet dynen kjærlig rundt henne.

«Ja, jeg tror jeg må sove litt,» sa Florentina matt og lukket øynene.

Leiulf kysset henne på panna og gikk.

«Kan du stikke innom meg i dag? Leiulf»

«Passer det i kveld, sånn ca 5? Lompa»

«Fint! Jeg skal ha pizza klar om du er sulten? Leiulf.»

«Tusen takk!»

Leiulf la mobilen til lading.

Karin Kriserud tok ut et brett med kanelboller fra ovnen.

«Nå er både kanelbollene og kaffen klar, Danebassen min,» ropte Karin.

«KOMMER»

Dan tok plass ved kjøkkenbordet og var full av lovord om den deilige duften kanelbollene spredde i hele huset og hvor velsignet han var med en slik kone.

Presten ringte plutselig på og ble invitert inn på kaffe og nybakte kanelboller.

«Kikket du innom mirakelkvisten i dag,» spurte Dan.

«Nei, jeg gjorde ikke det,» svarte presten.

«Ikke? Jeg kommer til å kikke innom kvisten hver dag,» sa Dan skråsikkert.

«Ærlig talt! Dere tror vel ikke den plast-stælken har visna og blitt bragt til liv igjen? Herre min hatt! Ikke en gang du er så kokko, Dan!» Karin himlet med øynene.

«Karin, du spotter Herren!» Dan trodde ikke sine egne ører, så blasfemisk kunne Karin vel ikke være?

«Spotter Herren? Du må da skjønne at noen kødder med dere og at det er noen som ler så de griner over dette stuntet?» Karin himlet med øynene.

«Karin, nå går du over streken,» sa Dan, gråtkvalt.

«Hva tror du da, Bråterud?» Karin kikket spørrende på presten.

«Jeg vet ikke hva jeg skal tro,» svarte presten og flakket med blikket.

«Også du, min sønn Brutus!» Dan begynte å gråte og falt ned på kne. «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg. Hent meg. Jeg lever i et Sodoma.»

«Rolig nå, Danebassen min, rolig!» Karin klappet Dan på ryggen.

«Vik fra meg, Babylons skjøge!»

Dan begynte å be inderlig til Herren.

«Jeg makter ikke å leve i denne syndige verden. Send en ny flod over jorden, Herre!»

Karin og Bråterud fikk Dan ut i bilen og kjørte han til legevakten.

Der fikk han en sprøyte og en akuttplass på Kykkelsrud.

«Noen ganger tviler jeg på at det er håp for Dan,» sukket Karin i bilen på vei hjem fra legevakten. Hun måtte pakke ned klær til Dan og kjøre ut på Kykkelsrud. «Han er bare så idiot noen ganger!»

Presten Bråterud var ikke uenig.

Da han gikk hjemover tenkte han at han måtte til bunns i denne mirakelkvisten.

Det var noe rart med hele greia. Faktisk betvilte han hele historien og han mistenkte ordføreren for å stå bak denne kvisten.

Hvis det var den lumske ordføreren som sto bak mirakelkvisten, så skulle han jammen få angre.

Lompa og Leiulf spiste pizza mens Leiulf fortalte hva Florentina hadde sagt om julekulene.

«Tenk, hele tre kuler, Lompa!»

«Hvorfor er du så sprø etter de julekulene?» Lompa hevet det ene øyenbrynet.

«Det er en lang historie. Mer cola?» Leiulf holdt frem brusflaska. Lompa nikket.

«Vel, vil du hjelpe meg å hente kulene?» Leiulf så bedende på Lompa.

«Klart jeg gjør det,» smilte Lompa.

Klokken 21 ankom Lompa og Leiulf Claudes hytte.

Det var mørkt i hytta, så de tok sjansen på å dirke opp døra. Heldigvis var ikke sikkerhetslåsen låst igjen.

De snek seg opp i stua og i lyset av lommelyktene så de kulene henge over bordet.

Lompa fikk ned kulene og Leiulf puttet kulene forsiktig ned i ryggsekken.

«Men, i helvete Leiulf, sjekk ut dette!» Lompa lyste på en stabel med kartonger som informerte verden at de inneholdt edel konjakk. Lompa åpnet en kartong og løftet opp en flaske.

«Ser man det, fin konjakk,» gliste Lompa.

«Kanskje vi burde gå nå?» Leiulf ble plutselig nervøs.

«Nei, vi tar med oss noen kartonger. Gå og hent bilen, så bærer jeg ut noen kartonger.»

«Det er tyveri,» stammet Leiulf.

«Næsj, noen stæler kartonger, noen stæler kuler,» flirte Lompa.

«Sant det,» sa Leiulf spakt og skyndet seg å hente bilen.

Lompa bar ut fire kartonger og la disse i bagasjerommet. Så kjørte Leiulf Lompa hjem.

Leiulf fikk med seg en kartong konjakk hjem.

Kort tid etter at Lompa og Leiulf hadde dratt fra hytta ankom Claude og gjengen hans hytta.

De oppdaget at døren var dirket opp og de oppdaget at noen kartonger var borte.

«Hvem faen har vært her?» Claude var rystet.

«Det er vel hun Berta Brødvik fra i går som har susa innom,» freste Vito, sjefen for banden.

«Nei, jeg tror hun er, vent litt, jeg skal ringe den idioten av en ordfører,» knurret Claude og slo opp Leiulfs nummer.

Leiulf kjente at det ringler i venstre armen da han hørte Claudes stemme i telefonen.

«Florentina? Å ja, Florentina, ja. Hun har pådratt seg hukommelsestap og ligger på kirurgen. Jeg kan hilse henne fra deg,» kvekket Leiulf.

«Be henne ringe meg så snart hun kan,» sa Claude, med smøremyk stemme.

«Ja, ja, det skal jeg gjøre,» svarte Leiulf og avsluttet samtalen.

Han tok seg en stiv drink før han gikk til sengs.

«Kjære gud, hvis du nå finnes, takk for de tre julekulene du velsignet meg med og takk for konjakken. Hold Claude unna meg og gjør Florentina frisk, men la henne beholde litt av hukommelsestapet. Amen!»

Nå har Leiulf 16 kuler, men vi er på vei inn i den 19 dagen i desember. Vil han rekke å skaffe de siste fem kulene til julaften?

Nå ser det mørkt ut for mirakelkvisten, vil Bråterud avsløre noe?

Blir Dan lenge på Kykkelsrud?

Hva er det egentlig Claude driver med?

Hvordan blir det med Florentinas hukommelsestap?

Nå er det mye å følge med på!

God jul!

(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.