Mange er opptatt av ekstreme værhendelser og de følger dette får. Dersom vi først avgrenser dette til Norge viser artikkelen [1] at ekstremværdødsfall i Norge er markant nedadgående. I Norge har det kun vært en stor ekstremværhendelse i løpet av de siste 50 år som tok mange menneskeliv. Det var snøskredulykken i Vassdalen i 1986 som tok 16 menneskeliv.
I media trekkes det hovedsakelig frem prognoser av global oppvarming som fører til katastrofer og tap av menneskeliv. Her det viktig å understreke at konsekvensene er svært forskjellige mellom U-land med svak og ofte ensidig utviklet økonomi, og som har oppnådd en lav grad av sosial og økonomisk utvikling og i-land (industriland) med høyt utbygget infrastruktur og helsevesen. U-landene er i mye mindre grad i stand til å håndtere ekstremvær og de konsekvenser dette medfører enn i-landene.
I denne artikkelen analyseres vinterdødeligheten i Europa og Norge som er velutviklede i-land, og samtidig er land som ikke er så eksponert for hetebølger som eksempelvis i de Afrikanske land.
Vinterdødelighet i Europa
Vinterdødeligheten skyldes at innbyggerne er mer utsatt for sykdommer som forårsaker dødelighet på vinteren. En tilleggsfaktor er at noen innbyggere også dør av naturulykker og ekstremvær. Dette er imidlertid en svært liten andel.
J. D. Hearly [2] analyserte i 2003 vinterdødsfall fra 14 ulike EU land: Østerrike, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, UK. UK (United Kingdom) består av England, Wales, Nord Irland og Skottland. Hovedresultatene i analysene basert på innsamling av dødsstatistikk i perioden 1988 – 1997 er dokumentert i figur 1.
Figur 1 viser at gjennomsnittlig antall dødsfall blant EU land på vinteren er 16% høyere enn ellers i året.
Overskuddsdødsfall på vinteren (Winter excess mortality) på 16% er en betydelig faktor. Basert på at antall innbyggere i Europa er 742 millioner med dødsrate på 1%, vil overskuddsdødsfallet på vinteren i Europa utgjøre 1,2 millioner innbyggere årlig.
Landene Portugal, Spania, Irland, UK og Hellas har høyere overskuddsdødsfall på vinteren enn Europagjennomsnittet på 16%, mens landene Østerrike, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Danmark, Nederland, Tyskland og Finland har lavere overskuddsdødsfall på vinteren enn Europagjennomsnittet, selv om alle land har overskuddsdødsfall på vinteren som er 10% eller høyere enn dødeligheten ellers i året.
For UK har England høyest overskuddsdødsfall på vinteren med 19%, fulgt av Wales og Nord Irland med 17% og Skottland med 16%.
Figur 1 Prosentvis økt vinterdødelighet relativt til dødelighet i resten av året (1988-1997) for 14 EU land (J D Healy 2003)
Vinterdødelighet og klima
Det registreres at vinterdødeligheten er større desto lengre syd en befinner seg i Europa. Med andre ord vinterdødeligheten øker desto høyere omgivelsestemperaturen er. Det kan virke som et paradoks, men dette betyr ikke at vinterdødeligheten øker desto høyere innendørstemperaturene er – snarere tvert om. Eksempelvis har Danmark og Finland lavere vinterdødelighet enn de fleste Europeiske land. Dette skyldes at de er skodd for plutselige kalde perioder og håndterer dette godt. Verre er det særlig for Spania og Portugal som ikke er vant med plutselige kuldeperioder på vinteren.
Faktorer av betydning for overskudd av vinterdødelighet
I Skandinavia er bygningene konstruert for å holde kulden ute i spesielt kalde perioder. Vinduene har hovedsakelig doble vindusglass og bygningene har godt isolerte gulv, tak og vegger. Portugal, Hellas, Irland og UK er land med lav vinterisolering og som også har høy vinterdødelighet.
Innbyggerne i Skandinavia er også vant med å kle seg godt og riktig når kulden kommer. Grad av fattigdom har også betydning for riktig bekledning.
Av makroøkonomiske faktorer er utgifter til helsevesen viktig. Eksempelvis har Portugal og Irland de laveste prosentvise helseutgifter justert for brutto nasjonalprodukt i forhold til andre EU-land. Dette forklarer hvorfor de er blant land med høy vinterdødelighet.
Dødsrisikoanalyse grunnet for lav og for høy temperatur
En ferskere og meget omfattende statistisk analyse av dødelighet i utvalgte land der de fleste er industriland fra 2015 er dokumentert i [3]. Analysen er basert på dødelighetsstatistikk fra 384 lokasjoner i Australia, Brasil, Canada, Kina, Italia, Japan, Sør-Korea, Spania, Sverige, Thailand, Taiwan, UK og USA. Tilsammen er det analysert 74.225.200 dødsfall i perioden 1985 – 2012.
Analysene anslår at 7,71% av de 74,2 millioner dødsfallene skyldes temperatur som enten har vært for lav eller for høy. 7,29% av dødsfallene skyldtes for lav temperatur, mens 0,42% av dødsfallene skyldtes for høy temperatur.
Det betyr at det i disse landene dør anslagsvis 17 ganger flere innbyggere av kulde enn av varme.
Vinterdødelighet i England og Wales
I [4] dokumenteres det resultater fra en undersøkelse om vinterdødelighet i England og Wales. Flere mennesker dør om vinteren enn om sommeren.
Med overskudd av vinterdødelighet menes differensen mellom de som dør på vinteren og de som dør på sommeren. Figur 2 viser utviklingen i overskudd av antall døde på vinteren fra 1950/51 til 2012/13.
Figur 2 Antall overskuddsdøde på vinteren 1950/51 – 2012/13 i England og Wales
Det ses at antall overskuddsdøde på vinteren har gått markant ned fra ca. 60.000 på 1950 tallet og til ca. 30.000 på vinteren 2012/2013. De siste ti årene ser det ut til at antall døde på vinteren har stabilisert seg på rundt 30.000. Det betyr en halvering av antall overskuddsdøde i denne perioden.
Dette ble fulgt opp med oppslag i Independent «31.000 excess deaths last winter: whats to blame» [5] og i Mirror [6] «UK weather: 31.000 died of COLD last winter”.
Figur 3 viser antall som døde daglig i England og Wales for hver måned i året 20012/13 ved de sorte søylene. De grå søylene viser gjennomsnittlig årsvariasjon basert på de siste fem årene. Antall som dør daglig varierer mellom 1.200 og 1.600. Det går tydelig frem at det dør betraktelig flere i månedene november, desember, januar, februar, mars og april enn det gjør ellers i året.
Figur 3 Antall døde daglig i England og Wales for hver måned fra august 2012 til juli 2013 i sorte søyler med 5 års glidende gjennomsnitt (grå søyler). Månedstemperatur og fem års glidende gjennomsnitt som blå kurver.
De blå kurvene i figuren viser henholdsvis månedlig gjennomsnittlig utetemperatur i året 2012/13 og gjennomsnittet for de siste 5 årene. Den mørke blå kurven viser at temperaturen på ettervinteren i 2012/13 var kaldere enn det som var normalt.
Selv om det er mange faktorer som forårsaker dødsfall, viser figur 3 at det er klar negativ korrelasjon mellom antall døde og observert utetemperatur. Med andre ord når utetemperaturen avtar, øker antall døde i England og Wales.
Vinterdødelighet i Norge
Vinterdødeligheten i Norge er dokumentert ved utkjøringer av dødsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå [7]. I perioden 2014 – 2016 registrerte Statistisk sentralbyrå 121.847 dødsfall i Norge hvorav 59.129 dødsfall blant menn og 62.718 dødsfall blant kvinner. Gjennomsnittlig døde det 111,2 nordmenn daglig. Imidlertid døde det 104,5 nordmenn daglig om sommeren, mens det døde gjennomsnittlig 118,0 daglig på vinteren [8].
Figur 4 viser antall daglige dødsfall i Norge for menn, kvinner og totalt for årets måneder basert på gjennomsnitt for årene 2014 – 2016. Akkurat som for England og Wales viser figuren for Norge en markert topp i antall dødsfall i vintermånedene. Januar er måneden med høyest antall daglige dødsfall, mens månedene juni, juli og august har lavest antall dødsfall. Det er høyest antall daglige dødsfall fra kvinner i forhold til menn, noe som skyldes av kvinner har lengre levealder enn menn.
Figur 4 Antall døde daglig for kvinner og menn i Norge for hver måned, gjennomsnittlig for årene 2014 -2016.
I artikkelen [9], «Dødelighet i Norge etter tid på året, ukedag og fødselsdato» ble det påvist det gjennomsnittlig døde 123,5 personer i Norge daglig i årene 1991 – 1995. Dette betyr at antall personer i året som dør daglig i Norge er redusert med 12,3 i løpet av de siste rundt 20 årene.
I perioden 1991 – 1995 var det i vinterhalvåret (november til og med april) i gjennomsnitt 130,6 personer som døde daglig i Norge, mens det i sommerhalvåret var 116,4 daglige dødsfall. I perioden 2014 – 2016 var de daglige gjennomsnittlige dødstallene 118,0 i vinterhalvåret og 104,5 i sommerhalvåret.
Overskudd av vinterdødelighet er differansen mellom daglig vinterdødelighet og sommerdødelighet. Denne prosentvise økningen var i 1991 – 1995 12,2%, mens den for perioden 2014 -2016 var 12,9%. Det betyr at vinteroverdødeligheten ikke har endret seg særlig i Norge i løpet av de siste 20 årene. Norge ligger klart under Europeisk gjennomsnitt på 16%, men ikke så lavt som Finland.
Dødsraten for kreft er uavhengig av sesongen, mens dødsraten for de med hjerte-kar sykdommer og ande dødsårsaker viste større dødelighet på vinteren. Den ekstra vinterdødeligheten i Norge begynte å inntreffe for menn på 68 år eller mer og for kvinner på 71 år eller mer.
Antall døde grunnet naturulykker og ekstremvær i Europa
CRED ivaretar statistikk for natur- og ekstremværulykker på verdensbasis. Annual Disaster Statistical Review 2016 [10] gir oversikt over natur- og ekstremværulykker i 2016 og den sammenlignes med statistikk for de siste ti årene: 2006 – 2015. Ulykkene grupperes i Hydrologiske ulykker (flom etc.), Meteorologiske ulykker (orkan, storm, hetebølger, kuldebølger etc.), Geofysiske ulykker (jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunami, skred etc.) og Klimatologiske ulykker (tørke, skogbranner etc.). Statistikken er fordelt på verdensdeler.
Meteorologiske ulykker Gjennomsnittlig døde det 6.800 innbyggere årlig, 2006 – 2015, i Europa. Dette skyldtes en ekstrem hetebølge i Russland i 2010 som tok 55.736 menneskeliv og to hetebølger i Vest-Europa som i 2006 tok 3.340 liv og i 2015 tok 3.685 liv. I 2016 døde det rundt 50 personer.
Geologiske ulykker Gjennomsnittlig døde det 34 personer årlig, 2006 – 2015, i Europa. Dette skyldtes særlig jordskjelvet i Sør-Europa i L’Aquila i 2009 der 295 personer døde. I 2016 døde 297 personer av jordskjelvet i Amatrice også i Italia.
Hydrologiske ulykker Gjennomsnittlig døde det rundt 80 personer årlig, 2006 – 2015, i Europa. I 2016 døde det rundt 30 personer.
Klimatologiske ulykker Gjennomsnittlig døde det 22 personer årlig, 2006 -2015, i Europa, mens det ikke ble registrert noen i 2016.
Totalt er det registrert gjennomsnittlig rundt 7.000 dødsfall grunnet naturulykker og ekstremvær årlig i Europa i perioden 2006 -2015. Det høye gjennomsnittstallet skyldes hovedsakelig en hetebølge i Russland som tok 55.736 liv og to hetebølger i Vest-Europa som til sammen tok 7.025 liv. I 2016 ble det imidlertid registrert ca. 480 dødsfall som er betraktelig lavere enn gjennomsnittet fra 2006 – 2015. Få av dødsfallene i perioden 2006 -2016 skyldes kulde og de er dominert av en markant hetebølge i Russland som i 2010 tok 55.736 menneskeliv.
For å sette dette i perspektiv må det påpekes at det, hvert år, i Europa på vinteren dør 1,2 millioner flere innbyggere mer enn på sommeren. Dette er 170 ganger flere enn de 7.000 som omkommer årlig i naturulykker og ekstremt vær.
Oppsummering
Mange får til stadighet gjennom media inntrykk av at klimaendringer fører til økt antall ulykker og mer ekstremvær. Synspunktene forsterkes ved å gi inntrykk av at global oppvarming fører til høy dødelighet.
Analyser av dødelighetsstatistikk viser at i-land eksemplifisert ved Europa og Norge har høy dødelighet på vinteren sammenlignet med sommeren.
Det dør 17 ganger flere innbyggere av kulde enn varme. I Europa dør det 1,2 millioner flere innbyggere hvert år på vinteren i forhold til på sommeren. Dette er 170 ganger flere enn de 7.000 som dør av naturulykker og ekstremvær.
Referanser
[1] K. Stordahl «Ekstremværdødsfall i Norge er markant nedadgående».
http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2017/12/Klimanytt209.pdf
oktober 2017.
[2] J. D. Healy «Excess winter mortality in Europe: a cross country analysis identifying key risk factors” Journal Epidemiology Community Health 2003; 57: 784-789 http://jech.bmj.com/content/57/10/784
[3] Lancet Vol 386, “Mortality risk attributable to high and low ambient temperature: a multicountry observational study”. July. 2015 http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(14)62114-0/fulltext
[4] Office of National Statistics. Statistics. Statistical Bulletin. “Excess Winter Mortality in England and Wales: 2012-13”, 2013 https://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/birthsdeathsandmarriages/deaths/bulletins/excesswintermortalityinenglandandwales/2013-11-26
[5] Independent “31.000 excess deaths last winter: whats to blame”. November 2013.
http://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/health-news/bitter-conditions-linked-to-deaths-of-additional-31000-people-last-winter-a-rise-of-almost-one-third-8964139.html
[6] Mirror “UK weather: 31.000 died of COLD last winter” November 2013. http://www.mirror.co.uk/news/uk-news/uk-weather-31000-people-died-2852677
[7] A. Sønstebø, Statistisk sentralbyrå. Dødelighetsstatistikk per måned 2014 – 2016. oktober 2017
[8] Kjell Stordahl «Dødelighet og menneskeskapt oppvarming» 26. oktober 2017
http://www.klimarealistene.com/2017/10/22/dodelighet-og-menneskeskapt-oppvarming/
[9] T. Brenn og E. Ytterstad «Dødelighet i Norge etter tid på året, ukedag og fødselsdato» Tidsskriftet den norske legeforening. Medisin og vitenskap. 26. juni 2003.
[10] CRED Annual Disaster Statistical Review 2016
http://emdat.be/sites/default/files/adsr_2016.pd