Integreringen vi bedriver i Norge er på feilspor. Det gikk opp for meg under et seminar jeg var på. Den type integrering vi trenger for å bli kvitt mest mulig ukultur knyttet til innvandrere og spesielt religiøse innvandrere, er to vidt forskjellige ting. Noen er delaktige i samfunnet og i arbeidslivet, med dugnader, fjellturer og det som hører med. Men de har likevel ikke lagt fra seg det som i Norge må betraktes som ukultur, som for eksempel hat mot homofili, eller intoleranse mot sex utenfor ekteskap. Den type holdning er ikke lett å gjennomskue, og spesielt ikke før personen er utsatt for situasjoner der de må omgås homofile eller situasjoner der de mener at noen er umoralske.
I dette tilfellet var en av talerne en ung muslimsk homofil mann, med godt integrerte og utdannede foreldre. De hadde bare ikke den toleransen og aksepten mange nordmenn har overfor homofile. De var godt integrert utad, men deres mentalitet hang fortsatt igjen i et strengt muslimsk land. Og det er her verdier og holdninger blir videreført til generasjoner, og slik fortsetter ukulturer.
Nedlatende holdninger til andre som «vantro», går gjerne igjen i mange familier, og skillet mellom samfunnet og de som skal integrere seg blir stadig større. For i Norge blir man stadig mer progressive. Jeg ser ingen poeng i å komme til et land der jeg forakter folket, men det er kanskje bare meg.
Det finnes per i dag ingen holdningstest der vi får innsikt og kunnskap om hvilket holdninger de som kommer hit har. Og det som slår meg, etter å ha snakket med en ung somalisk jente som ble gravid utenfor ekteskap, er at nordmenn har lite kunnskap om disse skjulte holdningene. Barn og ungdommer blir utestengt og truet på livet for oppførsel som er helt normal for nordmenn flest.
Ungdommene blir ikke trodd av systemet, dermed får ukulturen fortsette i fred. Denne unge jenta med barn utenfor ekteskapet lever skjult i dag, og kan aldri ha kontakt med sin familie, fordi hennes «integrerte» familie har holdninger som fordømmer sex utenfor ekteskap. Mange innvandrere har sin fysiske kropp her i Norge, men deres mentalitet er i Somalia.
Det er også dette jeg ser på kommentarfeltene, der andregenerasjons muslimske ungdommer går i strupen på alle som kritiserer islam. Dette har de trolig fått hjemmefra, og dermed fortsetter ukulturen, og vi i storsamfunnet sitter igjen med spørsmålet: Hvor er det vi stadig mislykkes i integreringen?