Selv om Leiulf hadde fått kontroll over situasjonen kvelden i forveien følte han seg ikke helt trygg. Så fort han hadde kommet seg på kontoret ringte han Lompa og fortalte om opptrinnet.
Lompa ble forbauset.
«Ventet de på deg? Du snakker,» utbrøt Lompa.
«Har de vært på deg også?»
«Nei, ikke i det hele tatt, men de kommer kanskje hit også?» Lompa rynket brynene.
«Jeg vet ikke, men du må kvitte deg med konjakken,» sa Leiulf.
«Det har jeg allerede gjort. Jeg solgte rubb og stubb i går,» sa Lompa.
«Godt! Da sees vi vel snart,» sa Leiulf og avsluttet samtalen.
Lompa la seg til å sove igjen, mens Leiulf duppet i kontorstolen.
Noen ganger er det hardt å være ordfører.
Legene fant ut at Florentina kunne utskrives og at hun måtte ta tiden til hjelp. Ikke hadde hun brukket noe og ikke sto det dårlig til med henne. Hukommelsen var ikke som den skulle være og noen blåmerker var det, men tiden ville hjelpe henne.
Hun tok en drosje hjem.
«Borte bra, men hjemme alle tiders,» klukket Florentina og sank ned i sofaen. Hun sendte en sms til Leiulf og ga beskjed om at hun hadde kommet seg hjem.
Florentina satte på tekjelen og fant frem ei bok, Hete netter i Hellas het boken. Tittelen fenget henne og hun kunne godt ha tenkt seg noen hete netter i Hellas. Det fikk bli til våren. Det hadde blitt noen år siden hun var i Hellas nå. Hun og Leiulf hadde vært på Kreta. Den gangen hadde Leiulf sprunget rundt i en lilla silkesusp og blitt fryktelig solbrent. Florentina selv hadde fått napp hos en greker, men han skulle gifte seg med en engelsk dame og Florentinas hjerte hadde blitt knust.
«Sakis, nei, var det Janis han het? Vel, greker, hvor er du nå? Tenker du på meg?» sa Florentina ut i luften før hun fant frem teposer, sukker og litt sitron. Så tok hun med seg boka og satte seg godt til rette på sofaen.
Lompa spaserte rundt i bygda og tenkte litt. Det var ingenting som kunne koble han til tyveriet i den hytta.
Skulle han ta seg enda en tur? Skulle han raske med seg rubb og stubb, selge det han fikk med seg og stikke til Oslo?
Kanskje han skulle ta seg en tur innom Torgal Bredseil og få med seg litt derfra også? Det var nok bra verdier hjemme i Bredseils hjem. Lompa tenkte så det knakte. Han likte raske penger og nå hadde han alt for lite av dem. Kanskje han kunne ordne seg så mye penger at han kunne reise til Spania og bli der over vinteren?
Kanskje han kunne få noe for bildene av presten og russerinnen? Jaggu hadde han mange muligheter. Lompa begynte å plystre for seg selv. Fremtiden så lys ut, sånn egentlig.
Leiulf var i strålende humør da han gikk til lunsj. Nesten alle julekulene var funnet og de tre siste ville han nok finne innen julaften. Han hadde hatt veldig flaks og han nektet å tro at flaksen var brukt opp. Det var jo ikke til å komme fra at han var et uskyldig offer oppe i hele dramaet. Egentlig skulle han ha krevd at Florentina samlet inn kulene og at hun betalte for kuler som ikke ble funnet. Han tenkte litt over dette, men slo det bort. Florentina ville nok ha holdt et spetakkel om han fant på noe slikt.
«Folk har et problem med å ta ansvar,» sukker Leiulf.
Nå hadde han fått episoden fra gårsdagen litt på avstand. Ravn fikk historien gjenfortalt av Leiulf. Riktignok var historien sterkt redigert.
«Tenk deg det, Ravn, de beskyldte meg for å ha stjålet diverse vodka-flasker. Jeg viste dem døren og ga beskjed at de aldri måtte vise seg for mitt åsyn igjen,» sa Leiulf.
«Men, hvorfor går du ikke til politiet?» Ravn så spørrende på Leiulf.
«Nei, jeg vil ikke det. Tross alt, så er det jul!» Leiulf smilte søtt.
«Siden når ble du så storsinnet?» Ravn så ertende på Leiulf.
«Jeg er født sånn,» svarte Leiulf og blunket.
Hjemme hos Claude var det en hektisk stemning.
«Når vi har fått inn de siste sprit-sendingene pakker vi og drar. Enig gutta?» Claude tørket svetten av panna. Et lass med konjakk hadde ankommet og alle hadde båret kartonger.
«Ja, hyttefolket kommer snart. Jeg tipper på at fredag er de nok på plass i hyttene sine. Jo, vi får stikke i morgen,» sa Vito og kikket over kartongene som sto plassert på stuegulvet.
«Da bestiller vi bilen oppover til i morgen!» Claude klappet sammen hendene og smilte.
«Claude, det var en genistrek å komme hit, men er vi trygge? Blondina og ordføreren kan vite litt av hvert?»
«Slapp av, ordføreren er ganske uærlig selv og blondina husker ikke en dritt. Nei, vi kan ta det helt med ro,» blåste Claude.
«Da kommer vi oss av sted til bistroen og får oss noe mat i skrottene,» sa Vito. Forslaget ble godt mottatt av alle sammen.
Lompa så Claude og gjengen gå inn på Pierres Bistro. Det tok han ikke lang tid før han skjønte at skulle han slå til mot hytta måtte han gjøre det nå. Han kom seg inn i bilen og kjørte i full fart mot fjellet. Så spanet han litt og fant ut at kysten var klar.
Verandadøren ble dirket opp og han kom seg inn i hytta. Han for gjennom rommene i full fart og han holdt på å besvime av lykke da han så flere bunker med svenske penger. Han røsket med seg en plastpose og stappet pengebunkene ned i posen.
Så bar han ut flere kasser med brennevin og stappet i bilen.
«God jul,» kauket han ut i lufta før han kjørte ned mot bygda.
Hjertet hamret av spenning og glede. Raske penger føltes som brusende sjampanje. Livet føltes herlig akkurat nå, for Lompa.
På Pierres Bistro traff Claude, Vito og gjengen på Leiulf.
Leiulf var der for å ta med noe take away. Claude og Leiulf skulte på hverandre.
Claude gikk først, Leiulf ventet et par minutter til Claude og gjengen hadde forsvunnet bak hjørnet.
Så dro Leiulf til Florentina.
Claude støtte ut et skrik da han så at det hadde forsvunne flere kasser brennevin igjen og Vito skrek da han oppdaget at penger var borte.
«Den, faens, ordføreren. Jeg skal slå han i hjel!» Claude var rød i toppen av sinne.
«Slå han i hjel? Han var jo faen meg på bistroen, ditt engangshue,» freste Vito.
«Ja, det stemmer,» sa Claude langsomt, «men om det ikke er han som har vært her, hvem er det da?»
Gjengen klødde seg i huset. Dette var mystisk.
Samtidig satt Leiulf og Florentina og koste seg med maten.
Lompa på sin side hadde gjemt pengene under senga si og hadde allerede kjørt ut på salgsrunden sin.
Det er utrolig hvor mange som vil kjøpe sprit for en billig penge når anledningen byr seg.
I kveld bød den seg.
Ja, nå nærmer det seg jul.
Det store spørsmålet er: Vil de tre siste kulene komme seg på plass?
Finner Claude ut at Lompa har besøkt hytta i kveld?
Kommer Lompa seg til Spania?
Kommer Florentina seg til Hellas?
Følg med!
God jul!
(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)