Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Aldri har vel noe land gjort mer godt for en gruppe mennesker som ikke er våre statsborgere, enn det Norge har gjort i tilfellet med de såkalt «enslige mindreårige asylsøkerne». At vi kan hjelpe 30 ganger flere flyktninger nær der de bor, så de ikke behøver å sette ut i dårlige farkoster på Middelhavet og andre steder, havne i slavedrivere og menneskehandleres hender, har ofte vært betegnet som «innvandringsfiendtlig» og «rasistisk».

Mange flere enn «halve verden» lever i en dårligere situasjon enn oss nordmenn, men det betyr ikke at de er «flyktninger» etter FNs målestokk. Det at man har en dårligere situasjon enn oss nordmenn er i seg selv ikke noe kriterium for å kunne flytte hit, hvis du ikke kan livnære deg selv. Kvoteflyktninger og reelle flyktninger derimot, er det vår plikt å ta imot.

Importere fattigdom

annonse

Omfanget av innvandring har vokst seg så stort at samfunnet er i ferd med å ta negativt preg. Vi snakker om «å importere fattigdom». Svært mange av de som kommer, enten de er reelle eller ikke reelle flyktninger, er helt avhengig av at det offentlige bistår dem. En del av de nyankomne er analfabeter og kan ikke lese og skrive eget språk, ei heller engelsk eller norsk. Veien frem til «språk», som igjen åpner muligheten for arbeid, er rimelig lang.

Når da medbragt kultur tilsier at enkelte innvandrergrupper på offentlige bidrag får svært mange barn, medfører dette i en del tilfeller barnefattigdom, noe vi alle skjønner hvor ille er. At denne innvandringen på sikt, sammen med den mye omtalte eldrebølgen og et arbeidsmarked som er i endring til noe mer og mer spesialisert, gjør at det er grunn til å tenke på hva det koster å drifte dette samfunnet.

Hvis vi da får en gruppe innvandrere, som ikke vil kunne bidra til fellesskapet med skatt etter utført arbeid, på grunn av manglende kvalifikasjoner eller relevant arbeidserfaring, blir de en ren utgiftspost. Blir det svært mange innvandrere i denne kategorien, blir det en svært stor utgiftspost som et synkende antall arbeidsføre mennesker skal betale for med skatten sin, som også skal dekke nevnte eldrebølge, barnetrygd, veier, forsvar, skole, helsevesen etc. etc.

Vi betaler skatt av penger vi tjener på arbeid, næringsvirksomhet, renter på bankinnskudd osv., såkalt inntektsskatt. I tillegg betaler vi også skatt av formue. Skatteetaten sier det på denne måten på sin hjemmeside:

annonse

«Vi som bor i Norge har alle glede og nytte av mange velferdsordninger i samfunnet. Dette koster penger. Mange penger. Derfor er det viktig at alle er med på å betale. Dette gjør vi ved å betale skatt. Samfunnet er som en stor felles pengekasse, et spleiselag. Alle skal betale skatt etter evne og motta ytelser når de trenger det.»

Tåkeleggerne vil ikke snakke om kostnader

Kostnadene rundt det å opprettholde ordninger med å hente så mange hit er så store at mange helst vil legge lokk på tallene.

Fakta:

6,7 milliarder brukes på 6.000 enslige mindreårige asylsøkere (1,13 mill pr. person)

annonse

– 980 millioner totalt til FNs flyktningprogram

– 1,25 milliarder til flyktninger som oppholder seg i Syria og i nabolandene rundt

Man ønsker ikke å snakke om dette, og det på tross av at temaet «innvandring» er høyt på dagsorden hos den jevne nordmann. At så mange tenker på innvandring, er ikke på grunn av, men på tross av tåkelegging og tilbakeholdelse av informasjon fra «de gode menneskene» i norsk presse, som går i takt med «de gode menneskene» i Ap, SV, Krf, Venstre, Rødt og De Grønne.

At debatten om innvandring før siste valg i NRK og TV2 nærmest var helt fraværende, sier sitt. Man ønsket ikke å bringe på banen temaet innvandring, da man visste at det kun er et eneste parti, som har formulert tydelige tanker rundt temaet.

Sunn fornuft

Det å være kritisk blir ofte feilaktig forbundet med det å være negativ. Men å være kritisk betyr noe helt annet. Det er snart bare Høyre, Frp og Senterpartiet som tar seg bryderiet med å si rett ut at «vi kan hjelpe langt flere, hvis vi hjelper dem i nærområdene der de kommer fra» eller «vi må ikke ta inn så mange til landet at vi ikke makter å integrere disse og de som allerede har kommet».

Ap ser ut til å vingle i denne sammenheng. Det ser ut til at partiet plages av “godhetsindustrien” = de som drifter asylmottak etc., og fanatikerne blant «de gode menneskene», som ingen av dem kvier seg for å innpode nordmenn med hvor enormt rike vi er og at vi må skamme oss hvis vi ikke henter hit mennesker fra en annen del av kloden, som har store problemer med å skaffe seg egne inntekter og å tilpasse sin kultur til vår eller tilpasse seg til vår kultur.

Skadelig debatt

annonse

Den polariseringen vi nå ser i debatten rundt innvandring er ikke heldig. Vi nordmenn er stort sett ikke rasister, men det er lett å få et slikt stempel hvis man snakker om en streng asyl- og innvandringspolitikk.

Brockmann 1 og 2, SSB og Finansavisen har alle kommet ut med data som forteller det meste om våre enorme kostnader tilknyttet fremmedkulturell innvandring. Men mange av «de gode menneskene» fremstår som de reneste fundamentalister i sammenhengen. Fakta er uønsket eller teller ikke, og det er følelser som gjelder.

Faren er at jo lenger dette går og jo flere opplysninger som kommer for dagen om den enorme pengebruken knyttet til de som finner veien hit til Norge, jo mer øker skepsisen hos nordmenn flest. Vi kan ikke tie dette ihjel, selv om det ser ut til at de største avisene, NRK og TV2 helst unngår å gå i bresjen for granskende journalistikk i retning «kunne vi hjulpet flere der de kommer fra og hvorfor gjør vi det da ikke?»

Det er åpenbart de alternative mediene som bringer krystallklare fakta i sammenhengen. Og når de gjør det, får de «rasist-stempel» av «de gode menneskene».

Fremmedfrykten vokser

Når andre land i Europa, som har langt dårligere økonomisk handlefrihet enn oss i Norge, ser en økende fiendtlighet mot fremmedkulturelle, må vi ikke innbille oss at ikke det samme kan skje i Norge. Oljepengene vi har vasset i de siste 40 årene vil skrumpe inn. Foreløpig har vi ikke noe alternativ til å erstatte disse milliardene. Det betyr for hver og en av oss, at vi må se på en fremtid med mindre velferd, lavere pensjon/ trygd og mer skatt.

Når det går opp for folk i Norge hvor hinsides pengeforbruket er, og man merker dette på egen lommebok, da kan vi få en situasjon her i landet vi ikke ønsker oss. Kobler vi dette med de svært negative forholdene som avdekkes i Norge og våre naboland Sverige og Danmark, knyttet til fenomener som «æreskultur», «moralpoliti» og annet ikke-norsk, som følger med de ultra-konservative muslimene vi hører om, slår dette ille ut også for moderate muslimer, som kun vil praktisere sin tro i fred og fordragelighet, leve etter demokratiske spilleregler og er glade for å bo i Norge.

Hvis noen mener at Frp er eller har vært «rasistisk», tror jeg de som mener slikt vil måtte tenke på nytt hvis de virkelige rasistene titter frem som en følge av endret økonomi, kamp om ressurser eller frykt for at egen kultur utviskes til fordel for de ultra-konservative muslimene, som er de vi hører mest om.

Jeg håper ikke vi kommer dit, men at man nå heller stopper opp og retter et kritisk blikk mot det som pågår.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon