Julen er en høytid mange gleder seg til inkludert meg selv. Med salg av julevarer allerede i oktober blir vi minnet på det som skal skje, og det er kollektive forventinger om å være i julestemning, og glede seg. Mange gleder seg til å være festens midtpunkt på julebordet, eller å bli omringet av klemmer og kjærlighet ved middagsbordet med familien.
Selv gleder jeg meg mye til å høre små barneføtter løpe ned til 1. etasjen for å se hva nissen har lagt igjen i sokken etterfulgt av julemiddag og tid med familien og venner i romjula. Da jeg kom til Norge. var jeg fast bestemt på at jula skulle bli en del av mitt liv, med all sin tradisjon og gleder.
Men jula er også vanskelig tid for mange. I en landsdekkende undersøkelse fra Unicef svarer omtrent 19 prosent at de har opplevd utenforskap og ensomhet i julen. 750.000 nordmenn har i større eller mindre grad opplevd det. Mange opplever også dette utenom jul, men høytider forsterker følelsen.
Jula er også en vanskelig tid for de mange som må ta de tunge stegene til butikken for å kjøpe julemiddagen som skal nytes alene. Jula er også en vanskelig tid for rusmisbrukere eller andre sårbare individer som av en eller annen grunn har mistet kontakt med familie og venner. Skam og følelsen av å ikke duge kan ta over menneskers liv slik at de heller velger å være alene i slike situasjoner og isolere seg. Selvvalgt eller påtvunget isolasjon er med på å knuse livskvaliteten til mennesker og redusere det til noe mindreverdig og uviktig.
Jula er heller ikke noe drømmescenario for pappaen som atter en gang ikke får gleden av å se sitt barn åpne mengder av gaver. Gaven hans til sitt barn ligger ved siden av ham, og vannes av hans tapre tårer. Barnet på sin side lurer kanskje på hvorfor pappa ikke har sendt gave igjen i år og tror at pappa har glemt ham. Men pappa vet at gaven fra ham blir kastet i år også. Så han tar vare på den, i håp om at han personlig får gi den en dag med en klem og ønske om riktig godt nytt år.
Som et samfunnsengasjert menneske kan jeg også av og til glemme at de jeg kritiserer er mennesker. Det er lett å tenke system og ha et mål om å bevare det gode vi har i Norge. Dette hjelper ikke de mange flyktninger som sitter i ensomhet uten å engang vite om de noen gang blir en del av vårt samfunn. Det er lett å tenke taktikk og ikke med følelser. Følelser bygger ikke velferd, men de må av og til slippes til for å bevare vår medmenneskelighet.
I jeger- og sankersamfunn ble de gamle behandlet svært godt. De hadde ofte kunnskap om nødvendige ting for å overleve og overførte informasjon til nye generasjoner. De ble behandlet som verdifulle og kunnskapsrike. Dette glemmer vi med våre eldre. De som har vært med på å bygge de verdiene og den velferdsstaten vi nyer godt av i dag. Det å overse ensomhet hos hjemmeboende eldre er brudd på kriteriene for faglig forsvarlighet. Vi blir stadig eldre, og det innebærer at vi blir flere som blir hjemmeboende over tid.
Jula skal selvsagt nytes, vi som er privilegerte har rett til å nyte det gode liv. Men vi må også kunne løfte blikket og legge merke til de som ikke har nettverk å dele julegleden med. Tankene blir gjerne tyngre ved juletider og følelsen av å være alene forsterkes. Én kan ikke se alle, men alle kan se én.