Leiulf og Lompa våknet opp samtidig og så rett i hverandres fjes.
Lompa skrek og veltet seg ut av sengen.
«Hvordan i heiteste havnet jeg her?» pep Lompa og vrengte på seg klærne.
Leiulf kikket på Lompa med store glugger, åpnet munnen, lukket munnen, åpnet munnen igjen, men det kom ikke en lyd ut av Leiulf.
En ting var klart, det var at de befant seg på Leiulfs soverom. Lompa hadde sovet naken, Leiulf hadde sovet med klærne på. Hvordan de hadde havnet der, det var en gåte.
Lompa forsvant ut på badet.
Leiulf ble liggende å tenke. De hadde vært på rangel på Poppes og det hadde blitt litt mange øl. Så ble det mørkt for Leiulf. Han hadde et vagt minne om karaoke. Nei, han ville rett og slett ikke huske dette med karaoke.
Leiulf vred hjernen, men han kom ikke på hvordan de hadde havnet hos han.
Han sto opp og satte på kaffen.
«Det er mildt ute,» sa Leiulf da Lompa kom ut fra badet.
«Drit i temperaturen! Dette her sier du ikke til noen, Leiulf!»
«Jo, dette er det første jeg forteller neste gang jeg treffer en journalist. Jeg forteller at jeg havnet på fylla og fikk med meg den småkriminelle Lompa hjem! Kaffe?»
«Småkriminell kan du være sjøl. Jeg tar litt melk, eller helst fløte om du har,» svarte Lompa surt.
«Jeg er politiker, kriminalitet er liksom et must. Jeg har fløte,» sa Leiulf lett og serverte kaffe til Lompa.
«Har du noe mat? Egg?»
«Det har jeg,» svarte Leiulf og satte i gang og lage frokost.
Lompa sa ingenting, han bare stirret ut vinduet. Han følte seg passe beklemt. Tenk å våkne opp naken i ei dobbeltseng med ordføreren, det hadde vært litt av en skandale om dette ble kjent.
Lompa grøsset.
«Leiulf, hva er egentlig greia med disse kulene?»
Leiulf fortalte historien akkurat som den var.
Lompa bare nikket.
De spiste frokost, mens samtalen gikk ganske tregt.
Lompa takket for seg og gikk så fort han hadde fått i seg frokost. Leiulf kom seg i dusjen og fikk stelt seg.
Snart måtte han til rådhuset, treffe Ravn og innrømme nederlaget.
Han var glad for at han hadde fått fatt i 23 kuler, men det var ergerlig at han ikke hadde fått fatt i den siste.
«Dette har jaggu vært en slitsom tid. I fjor var det julekrybba som måtte ordnes, i år har det vært julekulene. Neste år skal adventstiden være fredelig,» stønnet Leiulf.
Lompa slentret forbi kirken på vei hjem. Presten Bråterud sto lettere henslengt og lente seg inn til kirkemuren.
«Hei Lompa,» sa presten og smilte bredt før han fortsatte, «Her er mobilen din, jeg tror du mistet den utenfor Poppes i går.»
«Jasså? Ja, takk skal du ha,» sa Lompa og tok imot mobilen.
Presten gliste bredt etter Lompa.
«Der fikk du, din faen. Nå er bildene slettet,» sa presten. Han begynte å plystre på en lystig melodi.
Det var godt å få de bildene ut av verden. Nå hadde ikke Lompa noe på han. Fra nå av ville det bli påstand mot påstand og hvem ville tro denne halvkriminelle fysakens ord mot en ærbar prests ord?
Presten kastet hodet bakover og lo en rå latter.
«Ravn, jeg beklager, men jeg har ikke fått skaffet den siste kula, så ?»
«Leiulf, ingen fare, den siste kula hadde faktisk min kone kjøpt. Så da hun fant frem den i dag morges, da jublet jeg,» sa Ravn og smilte bredt.
Leiulf jublet, omfavnet Ravn og kysset han på kinnet.
«La oss nå se treet,» jublet Leiulf.
De gikk inn i storsalen.
«Du grønne, glitrende tre,» kvitret Leiulf og slo hendene sammen. Nå følte han ekte glede, ekte juleglede.
Barn og voksne stimlet inn i storsalen og beundret treet.
Leiulf følte varme og glede i hjertet sitt.
En sms tikket inn til presten:
«Hallo prestefaen. Ser du har slettet bildene. Godt jeg har lagret bildene på pcen min. 😉 God jul! Lompa»
Presten bleknet og bet tennene så hardt sammen at man kunne se på ansiktet hans at han var sint.
Han skulle personlig kvele Lompa så fort han fikk fatt i han.
Presten skulle legge hendene rundt halsen på Lompa og klemme til. Nå kjente han hatet syde i kroppen. Ja, han kjente at han hatet Lompa.
Dette hatet preget han så sterkt at han ble forstyrret under prekenen han holdt i julemessa.
«Det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Galtebro» var den første tabben.
«Oss er ei Lompe født» var den andre.
Folk kikket rart på presten.
Etter messa bar det til Galtebro gård med presten og frue.
Der var Valentina, Florentina, Leiulf, Reiulf, Sjurarinn og hushjelpen.
«Velkommen, velkommen,» sa Reiulf hjertelig.
Presten og frua fant sine plasser.
Det knitret koselig på peisen i spisestua og maten var utsøkt.
Julefreden inntok disse sjelene på Galtebro gård.
Etter middagen, før gaveutdelingen, fant Leiulf frem mobilen.
«Jeg skal vise dere noen bilder av rådhusets tre,» sa Leiulf smilende og bladde opp.
«Se, Bråterud,» Leiulf lente seg mot presten og bladde opp to bilder av Valentina og presten.
Presten så på Leiulf med lynende øyne et øyeblikk før han tok kveletak på Leiulf.
Leiulf gurglet og rallet. Reiulf slet presten løs fra Leiulf, som nå hadde besvimt.
Presten slet seg løs og hamret løs på Leiulf med knyttnevene så blåveisene spratt frem.
Reiulf fikk overmannet presten.
Kvinnene hylte.
Sjurarinn ringte politiet og ambulanse.
Leiulf havnet på sykehuset, presten i arresten, prestens kone fikk rommet ved siden av Dan Kriserud på Kykkelsrud Nervesanatorium.
Florentina kalte Valentina skjøge og da føk de to på hverandre.
Sjurarinn fikk roet ned kamphønene.
Da Reiulf kom hjem fra sykehuset og kunngjorde at Leiulf ville overleve var stemningen gemyttlig.
«Si hva dere vil, men dette ble en uforglemmelig jul,» kniste Florentina. Hun begynte å merke rødvinen.
Alle skålte på dette.
På rådhuset sto to menn og plukket ned Arita-kulene.
«Disse får vi bra med penger for,» sa den ene.
«Jupp,» svarte den andre.
Men, dette er morgendagens mysterium.
Fra alle i Flagdumbygda ønskes det God Jul!
Ha et fredelig nyttår!
(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)