I kommende uker skal Venstre forhandle med regjeringspartiene om en ny regjering. Slaget vil nok stå om innvandring, mindre klimarealisme og økende verdiliberalisering. Det gjenstår å se om det er Listhaugs ministerpost eller Venstres regjeringsdeltagelse som overlever forhandlingene.
Lett blir det ikke, og utenfor sitter KrF som i sin eklatante manglende vilje til å ta ansvar skal fortsette med sin obstruksjonspolitikk mot regjeringen istedenfor å ta ansvar for den regjering deres velgere ønsker å ha.
Dagens regjering er ikke tjent med Venstre i kollegiet, og med et KrF som får sitte med en betydelig vetorett på utsiden. Erna Solberg bør beholde regjeringen hun har, og ta inn over seg at hun leder en mindretallsregjering. Da vil hun få mer igjen for å samarbeide fra sak til sak med de ulike partiene på Stortinget.
Det åpner for å styrke landforsvaret sammen med Senterpartiet, beholde Sylvi Listhaug i regjeringen, fortsatt satsing på olje og gass som velferdsbæreren i Norge, styrke bilaterale bånd og handelssamarbeidet med Israel, fortsette styrkingen av samferdselssektoren og mange andre gode saker.
Da kan KrF være for det de er for, i likhet med alle de andre partiene, og regjeringen vil ha større handlekraft til pragmatiske løsninger der det er nødvendig. Alternativet er selvfølgelig at KrF også viser ansvar, og går inn i regjeringen med en ferdigforhandlet flertallsplattform. Men det sitter nok langt inne.