annonse
annonse

Tino Sanandaji er en svensk nasjonaløkonom, forfatter og samfunnsdebattant av kurdisk bakgrunn. Han har posisjonert seg som en stemme for økonomisk realisme i den svenske debatten om innvandringen. Han var nylig aktuell med boken «Masseutfordring», som også er oversatt til norsk, der han grundig drøfter de mange konsekvensene av Sveriges liberale asylpolitikk.

– Innvandringsdebatten i Norge og Sverige preges av diametralt motsatte virkelighetsoppfatninger. Folk er forvirrede hva gjelder innvandringens konsekvenser. I Norge snakker dere jo om svenske tilstander. Noen overdriver og sier at det er total systemkollaps, andre her i Sverige later som om problemene ikke eksisterer og forsøker å tone det ned. Når man har problemer, er det avgjørende at man forstår hva det er man har med å gjøre. Nå har man kun en debatt om virkelighetsoppfatningen, sier Sanandaji til Resett.

Folkets forvirring knyttet til innvandringens konsekvenser finnes til tross for at det av tilgjengelig forskning er tydelig hva som foregår.

annonse

– Alle høres troverdige ut når de snakker om dette. Det er vanskelig for folk å vite hvem som er etterrettelige. Min bok går derfor i dybden på den svenske innvandringens sosioøkonomiske følger. I forskningens verden finnes ingen forvirring. Vi har et ganske bra bilde av hva som skjer, basert på et hundretalls rapporter. Kunnskapsrike eksperter, som ikke er politikere eller aktivister, er samstemte. Derfor er forvirringen hos folket helt unødvendig.

Sanandaji benytter anledningen til å skryte av Norge for Brochmann 2-utvalget, som har gjort et forsøk på å regne ut hva innvandringen vil innebære for Norge i et langsiktig perspektiv.

– I Norge har dere, med Brochmann 2-utvalget, forstått hva man skal gjøre. Det er viktig å fastsette hva konsekvensene vil kunne bli, også fordi det finnes rasister som overdriver. Når man bevisst tier i hjel konsekvenser av innvandringen, gjør det folk bare enda mer paranoide.

annonse

Lønnsomhetsargumentet er en etterhåndskonstruksjon

– Hvorfor har du som nasjonaløkonom vært opptatt av å snakke om akkurat innvandringen?

– I 2010 kom Sverigedemokratene inn i Riksdagen. Det forsterket tabuet knyttet til det å fremlegge negative fakta. Alle negative fakta var “oppfunnet”. Alle forskerne tiet. Det provoserte meg, som er innvandrer selv. Jeg kom jo til Sverige da jeg var 9 år gammel. Den fremvoksende antisemittismen i Sverige har man forsøkt å feste på høyreekstreme. En kvinne med jødisk bakgrunn sa at i så og si alle tilfellene var det muslimer som stod bak antisemittiske hendelser i Malmö. Da ble hun sammenlignet med Breivik og sterkt kritisert i mediene. I dag anerkjenner Löfven problemene, og det får ingen konsekvenser for ham. Men i 2012 ledet det til karakterdrap, sier Sanandaji.

Det er blitt bemerket at argumenter om lønnsomhet og aldrende befolkning alltid kommer i etterkant av at selve innvandringen har funnet sted. Sanandaji er tydelig på at innvandrere må jobbe mer og betale mer i skatt enn den opprinnelige befolkningen, dersom innvandringen skal lønne seg.

– Det er etterhåndskonstruksjon man kommer med etter at man har tatt inn innvandrerne. Vi har ikke hatt noen diskusjon om hvordan vi skal få folket til å føde flere barn, om det hadde vært sånn at man får for få. Det de sier om den aldrende befolkningen og behovet for arbeidskraft høres troverdig ut, fordi det selvfølgelig er en kjerne av sannhet i det, hadde nykommerne jobbet like mye eller mer og betalt like mye eller mer skatt per innbygger enn den øvrige befolkningen, så hadde det vært korrekt.

Denne misforståelsen har politikere og medier brukt på en slik måte at mange er overbeviste om at Sverige nettopp trenger mer lavkvalifisert arbeidskraft.

– Sverige har færre unge og flere eldre. Det hadde lønnet seg om det hadde kommet unge innvandrere som faktisk hadde jobbet og betalt skatt og forsørget seg selv. Byrden det er å forsørge flere eldre som ikke jobber løses gjennom å legge til byrden det er å forsørge mange yngre som ikke arbeider.

Tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt sier derimot: – Asylinnvandring er som å få barn

annonse

Tallenes tale er klare. Det lønner seg absolutt ikke, skal vi tro nasjonaløkonomen. Han fremholder at selv om Sverige vil trenge flere som kan pleie de eldre, er dette uansett ikke et argument for generell asylinnvandring.

– I snitt er hver eneste flyktning en belastning på det svenske pensjonssystemet som tilsvarer 800.000 kroner i minus. En del innvandrere betaler mer enn de tar ut, mens en voksende gruppe som aldri arbeider eller har veldig lav lønn belaster systemet. Det finnes ingen empiri som støtter påstanden om at dette vil lønne seg. Mange tror på det fordi politikerne har gjentatt det så mange ganger. Sier man noe hundre ganger er det noen som tror at det stemmer. Vanlige folk har veldig vanskelig for å tenke på demografi. De forstår ikke at eldreomsorgen kun representerer 3-4 prosent av arbeidsmarkedet. Om vi må ha en prosent flere i eldreomsorgen, kan vi løse det. De tror at vi har mangel på arbeidskraft fordi de har hørt det så ofte.

Svenske politikere har snakket om at det kommer leger og sykepleiere blant asylsøkerne og at det derfor styrker helsetjenestene. Men når befolkningen øker, går også etterspørselen etter leger opp.

– Om det kommer mange flyktninger til Sverige og noen av disse er leger, så går selvfølgelig antall leger opp, men så øker også etterspørselen. Teorien fungerer kun i praksis dersom prosentandelen leger er høy. Det er uærlig å fremme denne teorien, slår Sanandaji fast.

Han hevder at Sverige hadde vært nødt til å heve sin pensjonsalder uansett, men at asylinnvandringen kun har forverret situasjonen, snarere enn å være til hjelp.

– Nylig økte de pensjonsalderen. Det ville ha skjedd uansett, men innvandringen har selvsagt kun gjort vondt verre, sier Sanandaji.

Tidligere i høst var Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt ute med en omstridt uttalelse om innvandring, der han sammenlignet det å ta imot asylsøkere med svenske par som får barn. Utspillet er blitt kraftig kritisert, ikke minst av Reinfeldts egne partifeller.

– Han har fått mye kritikk for det. En tidligere minister i hans regjering sa at det var pinlig, og at han ødelegger for de nye Moderatene. Reinfeldt sammenligner med sin egen situasjon. Han har nylig fått en baby. Hans teori står og faller på hvor lønnsomt barnet blir. Alle barn er ikke lønnsomme. Det er ikke alltid en god investering å få flere barn. Alt som er ulønnsomt på kort sikt, er ikke lønnsomt på lang sikt, kostnadene er enda større på lang sikt.

Høyere BNP betyr ikke nødvendigvis en rikere befolkning

Tino Sanandaji er kjent for å peke på de potensielle fremtidige konsekvensene av at en voksende andel svenske borgere betaler mindre i skatt. Dette gjelder også mennesker født i Sverige av innvandrerforeldre.

– Vi vet at andregenerasjons innvandrere betaler adskillig mindre i skatt. Med dem har man heller ikke gjort noen besparelser, ettersom de har gått i svensk skole og benyttet seg av velferdssystemet hele livet.

annonse

Sanandaji peker på det faktum at et lands befolkning ikke nødvendigvis blir rikere av høyere befolkning. Om dette hadde vært sant hadde India vært rikere enn Sverige, Norge eller Nederland, sier han. I Bangladesh bor det over 162 millioner mennesker, men landets BNP er mye lavere enn Norges.

– Det er en dum, nymerkantilistisk idé. Göran Persson og andre forstår ikke at land ikke blir rikere av å ha befolkningsvekst. De sier bare at økonomien vokser. Men når befolkningen også øker og andelen som jobber synker, så sier det seg selv at man ikke blir rikere av det. Reinfeldt-regjeringen sluttet å gjøre rede for vekst i BNP per innbygger under sin regjeringsperiode for å skjule at Sverige har hatt en veldig svak utvikling på dette området det siste årene.

På tross av de mange problemene som har kommet til overflaten i løpet av den siste tiden, tror ikke Sanandaji at valget i 2018 vil innebære noe valgskred i Sverigedemokratenes favør.

– Nei, det tror jeg ikke. Sverigedemokratene har ikke vokst i opinionen den siste tiden, de har sunket. De kommer til å gjøre et godt valg, men de har dype problemer i sin organisasjon. Det finnes fremmedfiendtlige strømninger, mange som liker Putin, løse bånd med høyreekstreme. Det er alltid noe den svenske majoriteten ikke kan svelge med Sverigedemokratene. Dessuten har Moderatene gått mot høyre i innvandringspolitikken, det har begrenset Sverigedemokratenes vekst. Det er synd at de ikke har lært av norske FrP eller andre europeiske partier som fører frem en innvandringsrealistisk politikk uten å omfavne alt-right-bevegelsen, avslutter Sanandaji.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon