Det katalanske opprøret ble kvalt, men valget i Catalonia før jul løste ikke opp floken med Spania. Den bitre konflikten vil trolig bli svært langvarig.
Kommentatorene karakteriserte resultatet etter regionvalget i Catalonia før jul som det største nederlaget i statsminister Mariano Rajoys karriere. Paradoksalt nok har Rajoy likevel fått sterkere kort på hånden, mener politisk analytiker Ignacio Varela.
De tre partiene som er for selvstendighet for Catalonia fikk et samlet flertall. Rajoys eget parti, høyrepartiet Partido Popular ble redusert fra sine få elleve representanter til enda færre fire. Hovedrivalen, Ciudadanos, som er imot uavhengighet og alliert med det spanske regjeringspartiet, ble det største enkeltpartiet med 36 valgte representanter. Ciudadanos har aldri gjort et så bra resultat før.
Så – med første blikk – virket det som om Rajoy gikk ut som den store taperen. Rajoy valgte som kjent å lyse ut nyvalg etter at han hadde tatt i bruk grunnlovens paragraf 155 og satt til side det lokale, katalanske selvstyret. Rajoy gjorde dette etter at separatistene i Catalonia hadde erklært løsrivelse etter en svært omdiskutert og grunnlovsstridig folkeavstemning 1. oktober. Folkeavstemningen, der frammøtet var svært lavt, ga flertall for løsrivelse.
Men selv om valget 21 desember ikke ga Rajoy den politiske miksen han ønsket seg i Catalonias regionalforsamling, mener analytikere at Madrids bruk av jernhånd har hatt effekt. Den sjokkerende bruken av paragraf 155 som altså ga Madrid direktestyre over regionen, har ført til at separatistene trolig ikke vil tørre å utfordre grunnloven på samme måten igjen. Flere av regionens fremste politikere ble også fengslet, anklaget for oppvigleri, økonomisk kriminalitet og «opprør».
Den politiske analytikeren Ignacio Varela mener at bruken av paragraf 155 spilte sin rolle, ikke ved at unionistene gikk fram og separatistene tilbake, men ved at opprøret mot den spanske grunnloven ble kvalt.
Separatistene hadde undervurdert den spanske stats vilje og mulighet til å handle. De fikk heller ikke støtte internasjonalt for sitt krav om uavhengighet.
Catalonias separatistpartier sliter nå med å finne en ny strategi, og de er preget av uenighet. Signalene er at de ikke lenger ønsker å erklære uavhengighet ensidig – men isteden forsøke å få til en framforhandlet enighet.
– Bruken av artikkel 155 brøt et tabu – og det uten å utløse et opprør, fastslår professor i statsvitenskap, Pablo Simon, som arbeider ved Carlos III-universitetet i Madrid.
Rajoy har advart klart og tydelig at han ikke vil nøle med å ta i bruk paragrafen igjen hvis separatistene på ny skulle prøve å bryte grunnloven.
Men selv om opprøret mot grunnloven ble slått ned, betyr det ikke at konflikten er lagt død.
Valgresultatet fra desember ga ingen politisk avklaring. Og situasjonen framover blir utvilsomt krevende både for Madrid og Barcelona. Frontene er om mulig enda steilere.
– Det som nå venter oss er en langvarig, kronglete, hard og vanskelig konflikt, en konflikt som vil vare lenge etter at Rajoy har gått av, skriver Varela i en kronikk i avisa El Confidencial.
(©NTB)