Kristelig Folkeparti møter det nye året som en enslig svale i sentrum. Men KrF-leder Knut Arild Hareide føler seg på ingen måte isolert.
– Snarere tvert imot. Hver dag føler jeg at Venstre og regjeringspartiene er klare til å finne gode politiske løsninger med KrF. Og det samme er de rødgrønne, sier Hareide i sitt siste intervju med NTB i 2017.
Samtidig har partiet fått en ny og uventet utfordring.
– Vi har en enorm pågang i alle saker fra folk som ser at vi er en nøkkel til å skape et flertall. Paradoksalt nok blir jo det presset enda større når Venstre går i regjering i januar. For da forsvinner jo muligheten for at Ap, Sp og Venstre kan danne et flertall.
Innerst i en smal korridor på Stortinget har partigruppa fått plass. Hareide må nøye seg med et mindre kontor enn tidligere, men mener likevel plasseringen er Jesus-optimal.
– Én har fått det verre, men alle andre har fått det bedre, spøker han.
Med Venstre på vei over til de blåblå, befinner KrF seg i et nytt politisk landskap.
– Det er blitt mer ensomt i sentrum, innrømmer partilederen. Men posisjonen som enslig svale gir muligheter til å danne flertall både til høyre og venstre.
– Kraften i vårt handlingsrom er veldig mye større utenfor enn i regjering. Vi får betydelig gjennomslag i posisjonen vi er i nå, fordi regjeringen er lite lystne til å gå til de rødgrønne for å hente støtte, er Hareides analyse.
Statsminister Erna Solberg (H) har for lengst gjort det klart at døra til hennes regjering står på vidt gap. Kommer KrF noen gang til å gå over terskelen?
– Vi har veldig lyst til å gå i regjering med Erna. Men Frp er et parti man aldri vet hvor man har, sier han.
Handlingsrommet har Hareide allerede tatt i bruk. I ukene før jul påførte KrF sammen med Ap, Sp og SV regjeringen en rekke nederlag. En naturlig følge av Stortingets nye sammensetning, mener KrF-lederen.
– Det er naturlig med et sug etter å se på hvilke saker de fire partiene som var i mindretall i forrige periode, nå kan danne et flertall for. Derfor har vi hatt mange slike saker i høst. Men det vil ikke være en trend som kommer til å vare i fire år, tror han.
Selv har Solberg trukket fram lærernormen som den største kamelen hun har måttet svelge denne høsten.
– Da tenkte jeg: «Erna Solberg, du har ikke mye å klage over.» Hvis flere lærere har vært det mest krevende, så har ikke vi laget store problemer for henne, slår Hareide fast.
En ny utfordring for KrF er at folk har oppdaget partiets innflytelse, ifølge Hareide.
– Paradoksalt nok blir presset enda større når Venstre går i regjering i januar. Men samtidig er det jo et privilegium, understreker partilederen, som for øvrig heller betegner seg som en ugle enn en svale.
– Ugla er klok og ser godt i mørket, sier han.
Det kan trengs når Hareide nå skal få partiet sitt ut av mørketida etter høstens dystre valgresultat. Til våren skal både partiorganisasjon og strategi skjerpes. KrF har et imageproblem, ifølge Hareide.
– Folk går inn på valgomater og får opp KrF. Så går de og stemmer noe annet. Vi må gjøre politikken vår tydeligere, sier KrF-lederen, som fortsatt sliter med ettersmaken av en valgkamp der samarbeidsspørsmålet overskygget alle andre saker.
-Trass i politisk gjennomslag greide vi ikke å få troverdig eierskap til viktige politikkområder, erkjenner Hareides.
En sak som kommer til å oppta KrF det neste halvåret, er den nye bioteknologiloven.
– Den reiser viktige verdispørsmål og vil garantert skape debatt. Jeg gleder meg, sier KrF-lederen.
(©NTB)