Hvert år anskueliggjør FNs Human Development Index at nasjoner med en historisk, kristen-humanistisk arv ligger langt foran resten av verden i menneskelig utvikling. Årsakene til Vestens suksess er flere og diskuterbare, men at ytringsfrihet, religionsfrihet og individuell økonomisk frihet er og var viktige forutsetninger, er det bred enighet om.
Institusjoner, teknologi, metoder og systemer m.m. kan til dels kopieres fra Vesten. De oljerike Gulfstatene har f.eks. hatt en viss suksess med dette. Men er diktatoriske, statskapitalistiske regimer i stand til å anta de verdier og ideologier som ligger til grunn for Vestens suksess?
Kina er i så måte interessant. Landet har hatt en formidabel økonomisk vekst og er i dag verdens nest største økonomi. Selv om det er tegn til stagnasjon, vokste Kinas økonomi 92 prosent mellom 2007-2016.
Men om man deler Kinas bruttonasjonalprodukt på de nesten 1,4 milliarder innbyggerne, ligger fortsatt USA og Norge henholdsvis fire og fem ganger høyere. Mange hundre millioner kinesere er fortsatt lutfattige.
Og – midt i manges optimisme om Kina som den potensielle økonomiske ledestjerne i verden, er det lett å glemme at ytringsfrihet ikke finnes i Kina for vanlige borgere, og at religionsfriheten er avgrenset. Rettigheter til privat og intellektuell eiendom er meget begrenset, og korrupsjon er svært utbredt.
Kina har også en skrekkelig moderne historie. Under Maos regime i årene 1958-1962 mistet ~45 millioner mennesker livet gjennom grufulle statlige overgrep, og regimeopponenter forsvinner fortsatt. Norge følte Kinas vrede da Nobelkomitéen i 2010 gav Nobels fredsprisen til opposisjonelle Liu Xiaobo. Det har tatt mange år for Norge å forsøke og reparere forholdet med Kina, og norsk næringsliv lider fortsatt.
Ingen kommunistiske regimer i historien har lykkes. Ved å frata mennesker mulighet til å uttrykke seg, utøve sin tro og til eie og forøke egen eiendom, kveler man effektivt entreprenørskap, innovasjon og målrettet, hardt arbeid; “den usynlige hånds” dynamikk fordufter.
Eksperter ser faretruende tegn i Kinas økonomi, og IMF advarer mot gjeldsveksten. Lokomotivet fortsetter nok en stund. Men hvor lenge – uten frihet og bærekraftig ideologi?
