«Et væpnet angrep på Sverige kan ikke utelukkes. Sverige kan bli det første landet som angripes ved en konflikt.»
Det er den svenske Försvarsberedningen som sier dette i en ny rapport om Sveriges totalforsvar og militære evner. Saken kommenteres på lederplass av Johanne Hildebrandt i Svenska Dagbladet.
Russlands økende aggressive toner har forverret den globale situasjonen. Sverige trenger både et sivilt og et militært forsvar, et totalforsvar, melder Svenska Dagbladet:
– I dag er Sverige så skjørt at det i prinsippet er helt krise ved krig eller en større katastrofe. Dersom cyberangrep slår ut el- og datanettet kommer folk til å sulte ihjel innen en uke. Bensinen tar slutt i løpet av noen dager. Uten transport, ingen mat i butikkene. Uten elektrisitet, vann eller varme, og ingen mulighet til å kjøpe noe. Helsevesenet kan ikke håndtere et stort antall skadede, det finnes få bomberom, og ingen myndigheter kan hjelpe deg om det verste skjer.
Den strukturen som fantes for å beskytte medborgerne er borte, lagt ned eller solgt under nedrustningen. Svenska Dagbladet legger store deler av ansvaret på den sanseløse kapitalødeleggelsen og risikotagningen på Perssons og Reinfeldts regjeringer, men peker også på at få kan fri seg fra å ha ignorert landets og medborgernes sikkerhet i en klokkertro på den evige freden.
Forsvarets forsvarsevne er kraftig redusert. Av de 180 bataljonene som inngikk i brigader i 1988, fantes kun 14 stk igjen i 2014, ifølge Kungliga Krigsvetenskapsakademiet rapport «Kan vi försvara oss».
Av 22 luftvernsbataljoner ble det to igjen. Det er ikke mye for 447 435 kvadratkilometer Sverige, og som følger av dette kan kun en liten del forsvares i løpet av kort tid, skriver Svenska Dagbladet.
Situasjonen er ikke mer munter for marinen, til tross for at Sverige har en 2400 km lang kystlinje. Av de 29 operative enhetene marinen hadde i 1988, finnes ingen igjen, kun en amfibiebataljon. Tolv ubåter ble til fire, og av 34 stridsfartøy fantes sju igjen i 2014.
Flyforsvaret er heller ikke noen «höjdare». Av de 11 stridsledningsbataljonene som fantes i 1988 overlevde kun én forsvarsslakten. 30 basebataljoner ble først til to, så deretter til fem små flåter. Av de over 300 stridsflyene som fantes er kun 96 igjen i dag, og det er planlagt å reduseres til kun 60 om ti år. Åtte Herculesfly ble til seks, radarspaningsfly gikk fra seks til to.
Sverige har nå drøyt 50 000 soldater, hvorav 22 000 befinner seg i heimevernet. Men flaks i uhellet: Det positive er at dagens profesjonelle yrkesmenn er betydelig bedre, mer kompetente og velutrustede enn vernepliktssoldatene under den kalde krigen, påpeker Svenska Dagbladet:
– Det er flaks at ikke Sverige skal møte en fiende alene, men at vårt forsvar skal skje sammen med andre. Et samarbeid med USA har blitt inngått, hvilket er det eneste landet som har ressurser til å rykke ut raskt for å hjelpe. Likevel kan det drøye innen de kommer, og siden Sverige ikke er med i NATO har vi ingen garantier.
Försvarsberedningens mål er at Sverige skal klare seg i tre måneder før eventuell hjelp kommer. Det robuste sivilforsvaret som er planlagt å skulle bygges opp kommer til å innbefatte alt fra helsetjenester, krigsplasseringer, beredskapslager, et psykologisk forsvar, cyberforsvar, beskyttelse av infrastruktur, beredskapspoliti osv.
Enhver medborger har et ansvar for å ha et eget forråd for å klare seg i en uke, og å ikke tære på de ressurser som trengs. Ettersom totalforsvaret må bygges opp fra grunnen vil alle medborgere måtte bidra for å få det til å fungere.
Svenska Dagbladet mener det står på penger fra politikerne, fordi medborgerne kan brukes til det de kan:
– Bortglemte kunnskaper om jordbruk, dyrehold, reparasjoner av gamle maskiner osv blir plutselig relevante. Innvandrere med «skarp» erfaring fra krig blir plutselig uvurderlige.
«Vi kan hoppas på det bästa, men behöver förbereda oss på det värsta.»