Tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han.
– Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med økende uro, skriver Bergo i et brev som er oversendt Norsk Presseforbund torsdag.
Den tidligere mangeårige redaktøren i Bergensavisen ber Presseforbundet ta et initiativ til å vurdere medienes behandling av saken.
– Det jeg etterlyser, er at det settes en fornuftig fot i bakken, og at det gjøres en vurdering av summen av alle oppslagene. Det er ikke nødvendigvis det enkelte oppslag eller enkelte mediers dekning i seg selv som er problematisk, men det er totalen av dekningen som blir tung for den som utsettes for det. Det har vi sett i flere andre saker, utdyper Bergo overfor NTB.
Bergo var medlem av sentralstyret i AUF i perioden 1971–75 og har etter at han gikk av som redaktør hatt flere verv i Ap.
Bergo skriver i brevet at medienes dekning gir grunn til å spørre om den tidligere partijournalistikkens rolleblanding er tilbake. Bergo vil overfor NTB ikke peke på enkeltoppslag eller enkeltmedier der han mener en slik rolleblanding har skjedd.
Han mener det også er grunn til å stille spørsmål om flere nyhetsmedier har brutt med bestemmelsene i Vær varsom-plakaten om at kilder som hovedregel skal identifiseres, og at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, samt punktet om pressens særlig ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
– Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier på en slik måte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Særlig alvorlig er det at Trond Giske avskjæres fra å forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig (…). Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske, skriver Bergo i brevet.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, sier at oppfordringen fra Bergo skal drøftes i arbeidsutvalget før forbundet vil konkludere i saken.
– Men uavhengig av brevet og hans ønske, mener jeg at han peker på noen viktige presseetiske vurderinger, som jeg også regner med at redaksjonene gjør internt før publisering. Særlig gjelder dette om Giske har reell mulighet til å forsvare seg når beskyldninger fremsettes anonymt i mediene, og når offentligheten ikke vet hvem de er eller hva som konkret har skjedd. Det er en interessant problemstilling uten at jeg vil konkludere om hvorvidt jeg mener pressedekningen har vært kritikkverdig eller ikke, sier Floberghagen til NTB.
Floberghagen sier Presseforbundet aldri tidligere har vurdert dekningen av en pågående sak, men sier det i noen tilfeller er gjort utredninger og evalueringer i etterkant av saker, som med Tore Tønne-saken på begynnelsen av 2000-tallet.
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen sier han er skeptisk til at Presseforbundet skal gå inn i saken på den måten Bergo ønsker. Han peker på at forbundet består av 13 ulike organisasjoner og bedrifter og mener det trolig vil bli vanskelig å komme fram til en samlet konklusjon.
Jensen sier synes det er vanskelig å trekke noen dom over medienes Giske-dekning så langt.
– Det er en vanskelig sak, fordi det ville være vanskelig å omtale den hvis alle de som er kilder og varslere skulle eksponeres. De har jo gått inn som varslere under forutsetning av de kan være anonyme. Men det igjen reiser problemer knyttet til rettsvernet til den det blir varslet mot. Derfor må redaksjonene være nøye med troverdigheten til de kildene de bruker og også bruke annen dokumentasjon eller andre type vitnemål som underbygger det varsleren sier, sier Jensen.
NTB-Birgitte Iversen
(©NTB)