På denne dag i 1855 ble King Camp Gillette født. Han oppfant barberhøvelen og demonstrerte et viktig økonomibegrep: byttekostnad.
Gillette var utopisk sosialist. I en bok skisserte han et idealsamfunn hvor det var slutt på konkurranse; alt næringsliv var eid av ett selskap. Penger var avskaffet, og det var nok å jobbe fem år av livet.
Men det er ikke Gillettes politiske visjoner som gjør at hans navn i dag er kjent; det var hans andre side, som kalkulerende forretningsmann.
I 1895, året etter at han ga ut sitt politiske manifest, stod han og skjerpet en tradisjonell barberkniv. Da fikk han en idé om å lage et tynt blad som var så billig at man kastet det når det ble sløvt i stedet for å skjerpe det.
Det tok tid å utvikle et velfungerende blad, og høvelsen kom ikke på markedet før i 1903. Men det var en innovativ forretningsmodell mer enn selve høvelen som gjorde at det tok av, for Gillette solgte etter hvert høvelen svært billig, men hadde fantastiske marginer på bladene.
Denne todelte prisingsmodellen er etter hvert blitt vanlig på mange områder, for eksempel blekkpatroner som koster nesten like mye som printeren de sitter i.
Modellen utnytter det økonomer kaller byttekostnad, og som i mange tilfeller kan bidra til svekket konkurranse. Så her er det en slags sammenheng mellom Gillette som kynisk forretningsmann og Gillette som utopisk sosialist: motviljen mot konkurranse.
Gillette-merket dominerer forsatt verdens barberingsmarked og er i dag eid av Procter & Gamble.
(Teksten er med tillatelse hentet fra Corporate Communications nyhetsbrev fredag 5. januar)